1Som gud talte varierende og på mange måter for lenge siden til fedrene ved forutsierne, talte han i disse siste dager til oss ved en sønn,
2som han satte som en arving til alle ting, gjennom hvem også han gjorde eonene,
3han som er en utstråling av herligheten og et avbilde av hans vesen, som óg bærer de alle ting ved ordet av hans kraft, gjennom ham selv, da han har gjort en renselse av syndene våre, satt ned på høyre side av storheten på høye steder,
4idet han har blitt så mye bedre enn budbringerne, ved at han har arvet et så mye mere fortrinnlig navn.
5For til hvilke av budbringerne sa han noensinne, Du er min sønn, jeg har født deg i dag? Og igjen, Jeg skal være for ham en far, og han skal være for meg en sønn?
6Og igjen når han skulle bringe inn den førstefødte til den bebodde verden, sa han, Og la dem tilbe ham alle guds budbringere.
7Og, virkelig, til budbringerne sa han, Han som gjør budbringerne sine til ånder, og tjenerne sine til en flamme av en ild;
8Og til sønnen, Tronen din, gud, er til eonens eon; en rettskaffenhetens stav er staven av kongeriket ditt.
9Du elsket rettferdighet og hatet lovløshet. På grunn av dette salvet gud, din gud, deg med olje av fryd ved deltakerne dine.
10Og, Du i henhold til en begynnelse, herre, fundamenterte jorden, og himlene er dine henders gjerninger;
11disse skal fullstendig ødelegges, og du forblir; og alle skal gjøres gammel som et klesplagg,
12og liksom et slør skal du rulle dem, og de skal forandres; og du er den samme, og årene dine skal ikke utelate.
13Og til hvem av budbringerne har han sagt noensinne, Sett deg ved min høyre, inntil enn jeg legger fiendene dine som en fotskammel for føttene dine?
14Er de slett ikke alle tjenende ånder, til tjeneste idet de er utsendt på grunn av de som er i ferd med å arve redning?