1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar nå til dere.
2Og da de hadde hørt at han talte til dem på den hebraiske dialekt, la de frem mere stillhet. Og han sier,
3Jeg er, virkelig, en Jødisk mann, som har blitt født i Tarsus av Kilikia, og som har blitt ernært i denne byen ved Gamaliels føtter, som har blitt oppdratt i henhold til nøyaktighet av fedrenes lov, idet jeg var nidkjær for gud, slik som alle dere er i dag;
4som forfulgte denne veien inntil død, idet jeg bandt og overgav til fengsel både menn og kvinner,
5som også ypperstepresten gir vitnesbyrd til meg, og hele eldrerådet; og da jeg hadde tatt imot brev fra hvilke til brødrene, gikk jeg til Damaskus, for å bringe også de som var der, idet de har blitt bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.
6Og det skjedde meg, idet jeg gikk og nærmet meg Damaskus, omkring midt på dagen, plutselig ut av himmelen skinte et tilstrekkelig lys omkring meg.
7Óg jeg falt til bakken, og jeg hørte en røst som sa til meg, Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte, Hvem er du, herre? Óg han sa til meg, Jeg er Jesus, Nasareeren, som du forfølger.
9Og de som var med meg så, virkelig, lyset, og ble fryktsomme; og røsten hørte de ikke av ham som talte til meg.
10Og jeg sa, Hva skal jeg gjøre herre? Og herren sa til meg, Idet du har stått opp, gå til Damaskus, og der skal det bli sagt deg angående alt som har blitt fastsatt for deg å gjøre.
11Og da jeg ikke så for dette lysets herlighet, idet jeg ble ledet ved hånden av de som var med meg, kom jeg til Damaskus.
12Og en viss Ananias, en from mann i henhold til loven, som ble gitt vitnesbyrd av alle de Jødene som bodde der,
13idet han hadde kommet til meg og kom over meg, sa han til meg, Saul, bror, Se opp. Og jeg så opp på ham i den samme timen.
14Og han sa, Våre fedres gud håndplukket deg på forhånd til å vite viljen hans, og å se den rettferdige og å høre en røst ut av munnen hans;
15fordi du skal være et vitne for ham til alle mennesker om hva du har sett og hørt.
16Og nå hva er du i ferd med? Idet du har stått opp, bli døpt og bad bort syndene dine, da du har påkalt herrens navn.
17Og det skjedde meg da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem, og idet jeg bad i tempelet, jeg kom i en ekstase,
18og jeg så ham idet han sa til meg, Skynd deg og gå ut i hast ut av Jerusalem, fordi de skal ikke motta ditt vitnesbyrd angående meg.
19Og jeg sa, Herre, de vet at jeg fengslet og slo i synagogene de som trodde på deg;
20og da ditt vitne Stefanus' blod ble utøst, kom jeg også og hadde medvelbehag i mordet av ham, og voktet klesplaggene av dem som myrdet ham.
21Og han sa til meg, Gå, fordi jeg skal utsende deg til nasjonene langt borte.
22Og de hørte ham inntil dette ordet, og de hevet røsten sin, idet de sa, Løft opp fra jorden en sådan; for det er ikke passende for ham å leve.
23Og idet de ropte og kastet klesplaggene, og kastet støv i luften,
24kommanderte føreren over tusen ham å bli brakt til festningen, idet han hadde sagt for ham å bli undersøkt med pisking, for at han kunne få vite på grunn av hvilken sak de ropte på den måten mot ham.
25Og da han strekte ham ut med reimene, sa Paulus til den centurionen som har stått ved, Om det er lovlig for dere å piske et Romersk og udømt menneske?
26Og da centurionen hadde hørt, idet han hadde kommet nær, fortalte han det til føreren over tusen idet han sa, Se, hva er du i ferd med å gjøre? For dette menneske er Romersk.
27Og idet føreren over tusen hadde kommet nær, sa han til ham, Si meg, om du er Romersk? Og han sa, Ja.
28Óg føreren over tusen svarte, Jeg besittet meg denne borgerretten for en stor sum. Og Paulus sa, Og jeg har også blitt født så.
29Straks fjernet de seg derfor fra ham de som var i ferd med å undersøke ham; og føreren over tusen fryktet også, idet han hadde fått vite at han er Romersk, og fordi han hadde bundet ham.
30Og på den neste dag, idet han ville vite sikkerheten til hvorfor han ble anklaget av Jødene, løsnet han av ham båndene, og kommanderte yppersteprestene og hele synedriet deres å komme; og idet han hadde brakt ned Paulus, stilte han ham frem for dem.