1Og visse idet de hadde kommet ned fra Judea, lærte brødrene, At hvis ikke dere blir omskåret etter Moses' vane, er dere ikke i stand til å reddes.
2Idet det hadde blitt, derfor, en ikke liten oppstand og diskusjon ved Paulus og Barnabas med dem, fastsatte Paulus og Barnabas og visse andre av dem å gå opp til Jerusalem til utsendingene og eldre angående dette spørsmålet.
3Da, virkelig, da de hadde blitt sendt forover av den utkalte, passerte de Fønikia og Samaria, idet de kunngjorde nasjonenes omvendelse; og de laget stor glede til alle brødrene.
4Og idet de hadde kommet til Jerusalem, ble de mottatt av den utkalte og utsendingene og av de eldre, óg de budbrakte så mange ting som gud gjorde blant dem.
5Og visse av de fra fariseernes sekt som hadde trodd oppreiste seg, idet de sa, At det må til å omskjære dem, óg å påby å holde Moses' lov.
6Og utsendingene og de eldre var brakt sammen for å se angående dette ordet.
7Og idet det hadde blitt mye diskusjon, idet Peter hadde stått opp sa han til dem, Menn, brødre, dere vet at fra dager fra begynnelsen utvalgte gud blant oss gjennom munnen min for nasjonene å høre det gode budskapets ord, og å tro.
8Og gud som kjenner hjertene gav dem vitnesbyrd, idet han hadde gitt dem den hellige ånden, slik også til oss;
9og atskilte ingenting imellom både oss og dem, da han ved troen hadde renset hjertene deres.
10Nå, derfor, hvorfor prøver dere gud, ved å pålegge et åk på disiplenes nakke, som verken fedrene våre eller vi maktet å bære?
11Men gjennom herrens Jesu Salvedes nåde, tror vi at vi blir reddet, i henhold til hvilken måte som også de.
12Og hele mengden holdt seg stille, og hørte Barnabas og Paulus idet de kunngjorde så mange tegn og under som gud gjorde blant nasjonene gjennom dem.
13Og etter de holdt seg stille, svarte Jakob, idet han sa, Menn, brødre, hør meg.
14Simon kunngjorde slik gud først utså å motta ut av nasjoner et folk til navnet hans.
15Og forutsiernes ord er enige med dette, slik det har blitt skrevet,
16Etter disse ting skal jeg snu og gjenoppbygge Davids telt, det som har falt; og det som har blitt gravd ned av det skal jeg gjenoppbygge og rette det opp,
17for at enn de resterende menneskene kan søke etter herren, og alle nasjonene over hvem navnet mitt har blitt påkalt, over dem; sier herren som gjør alle disse ting.
18For gud er alle gjerningene hans kjent fra en eon.
19Derfor dømmer jeg, å ikke bry de fra nasjonene som vender om til gud;
20men å skrive til dem å holde seg borte fra idolenes forurensninger og horet og det som er kvalt og blodet.
21For Moses fra generasjoner fra begynnelsene har dem som proklamerer ham i hver by i synagogene, idet han blir lest hver sabbat.
22Da mentes det godt for utsendingene og de eldre med hele den utkalte, å sende utvalgte menn av dem selv til Antiokia med Paulus og Barnabas, Judas som ble påkalt Barsabbas, og Silas (treaktig), menn som ble aktet blant brødrene,
23da de hadde skrevet disse ting gjennom deres hånd, Utsendingene og de eldre og brødrene, til brødrene av nasjonene i Antiokia og Syria (opphøyd) og Kilikia, gled dere.
24Fordi vi har hørt at visse av oss, idet de hadde gått ut, opprørte dere med ord, idet de nedbrøt sjelene deres, idet de sa å bli omskåret og å holde loven, til hvem vi ikke påla noe;
25mentes det godt for oss, idet vi hadde kommet enstemmig, å sende utvalgte menn til dere med de elskede, våre Barnabas og Paulus,
26mennesker som har overgitt sjelene sine for vår herres Jesu Salvedes navn.
27Derfor har vi utsendt Judas og Silas, og de forteller det samme gjennom ord.
28For det mentes godt for den hellige ånd og oss, å pålegge dere ingen flere tyngder bortsett fra disse nødvendige ting,
29å holde seg borte fra idolofrede ting og blod og som er kvalt og hor; idet dere vokter dere selv nøye fra hvilke ting, skal dere gjøre godt; ha det bra.
30Da, virkelig, de hadde blitt fraløst, kom de til Antiokia; og idet de hadde brakt mengden sammen, overgav de brevet.
31Og idet de hadde lest, gledet de seg over trøsten.
32Både Judas og Silas, som også dem selv var forutsiere, formante brødrene gjennom mye tale, og bestyrket dem.
33Og da de hadde gjort en tid, ble de fraløst med fred fra brødrene til utsendingene.
34Men det mentes godt for Silas å forbli der.
35Og Paulus og Barnabas oppholdte seg i Antiokia, idet de lærte bort og forkynte godt budskap med også mange andre, herrens ord.
36Og etter noen dager sa Paulus til Barnabas, Da vi hadde vendt om, virkelig, kunne vi besøke brødrene våre i enhver by i hvilke vi forkynte herrens ord, for å se hvordan de har det.
37Men Barnabas rådslo å ta med Johannes som blir kalt Markus;
38men Paulus anså som verdig å ikke ta denne med, idet han hadde fjernet seg fra dem fra Pamfylia, og idet han ikke hadde kommet sammen med dem til gjerningen.
39Det kom, derfor, en tvist, så at de ble fraskilt fra hverandre, óg idet Barnabas hadde tatt Markus seilte de til Kypros;
40men da Paulus hadde påkalt Silas, gikk han ut, da han hadde blitt overgitt til guds nåde av brødrene.
41Og han passerte Syria og Kilikia, idet han bestyrket de utkalte.