1Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremia om filistarane, før farao slo Gasa.
2Så seier Herren: Sjå, vatnet stig frå nord og vert til ei fløymande elv; ho renn ut over landet ¬og alt som i det er, byane og dei som der bur. Menneska klagar og skrik, alle som bur i landet, jamrar
3når dei høyrer hovslag ¬av sterke hestar, vogner som ramlar ¬og hjul som dundrar. Fedrane ser ikkje etter borna, hendene deira er som lame.
4For dagen er komen då filistarane ¬skal gå heilt til grunne. I Tyrus og Sidon ¬vert dei utrudde alle som slapp unna ¬og kunne hjelpa. For Herren gjer ende ¬på filistarane, dei som er att ¬av folket frå Kaftor-øya.
5Gasa er raka snau, Asjkalon har tagna. Du som er att nedi låglandet, kor lenge vil du rispa deg opp?
6Å, du Herrens sverd, kor lenge skal det vara før du fell til ro? Dra deg inn att i slira, og hald deg still ¬og roleg!
7Korleis kan det falla til ro? Herren har då kalla det ut, sendt det til Asjkalon ¬og til havsens strand.