1Mine brør, de kan ikkje tru på vår Herre Jesus Kristus, herlegdomens Herre, og samstundes gjera skil på folk.
2Set at det kjem to menn inn i kyrkjelyden vår – den eine i fine klede og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klede.
3Så seier de til han i dei fine kleda: «Kom hit og finn deg ein god plass!» Men til den fattige seier de: «Du kan stå der,» eller: «Set deg her på golvet ved føtene mine!» Om de berre bryr dykk om han i fine klede,
4gjer de ikkje då skil på folk? Har de ikkje vorte domarar med vonde tankar?
5Høyr no, mine kjære brør: Har ikkje Gud valt ut dei som denne verda reknar for fattige, til å vera rike i trua og arva det riket han har lova dei som elskar han?
6Men de har vanvørdt den fattige! Er det ikkje dei rike som held dykk nede og dreg dykk fram for domstolen?
7Er det ikkje dei som spottar det gode namnet som er nemnt over dykk?
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett.
9Men gjer de skil på folk, syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar.
10For den som held heile lova, men bryt eitt av bodorda, han har gjort seg skuldig i brot på alle.
11For han som sa: «Du skal ikkje bryta ekteskapet», han sa òg: «Du skal ikkje slå i hel». Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar.
12De skal dømast etter fridoms lov, og i samsvar med det må de leva, i ord og i gjerning.
13For domen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn rosar seg mot domen.
14Mine brør! Kva gagnar det om nokon seier at han har tru, når han ikkje har gjerningar? Kan vel trua frelsa han?
15Set at ein bror eller ei syster ikkje har klede og vantar mat for dagen,
16og ein av dykk seier til dei: «Far vel, kled dykk varmt og et dykk mette!» Kva hjelper det, om de ikkje gjev dei det kroppen treng?
17Sameleis er det med trua: Har ho ikkje gjerningar, er ho beint fram død.
18Einkvan kan seia: «Den eine har tru, den andre har gjerningar.» Vis meg di tru utan gjerningar, så skal eg visa deg mi tru av mine gjerningar.
19Du trur at Gud er éin? Det gjer du rett i. Dei vonde åndene trur det same – og skjelv!
20Veit du ikkje, du tankelause menneske, at tru utan gjerningar er gagnlaus?
21Var det ikkje gjerningar som gjorde at Abraham, far vår, vart sagd rettferdig då han ofra Isak, son sin, på altaret?
22Der ser du: Trua verka saman med gjerningane hans, og gjennom gjerningane vart trua fullenda.
23På den måten vart det skriftordet oppfylt: Abraham trudde Gud, og difor rekna Gud han for rettferdig, og han vart kalla «Guds ven».
24Der ser de at eit menneske vert sagt rettferdig ved gjerningar og ikkje berre ved tru.
25Sameleis var det med skjøkja Rahab: Vart ikkje ho sagd rettferdig ved gjerningar fordi ho tok imot sendemennene og sleppte dei ut or byen ein annan veg?
26For liksom kroppen er død utan ånd, er trua død utan gjerningar.