1En salme av Asaf. Gud, folkene har trengt seg inn på din eiendom. De har gjort ditt hellige tempel urent og lagt Jerusalem i ruiner.
2Likene av tjenerne dine har de gitt til føde for himmelens fugler og kjøttet av dine trofaste til villdyrene på jorden.
3De har øst ut blodet deres som vann omkring Jerusalem, og det er ingen som begraver dem.
4Vi er blitt til hån for våre naboer, til spott for dem som bor omkring oss.
5Hvor lenge, HERRE? Vil du være harm for alltid? Hvor lenge skal din lidenskap brenne som ild?
6Øs vreden ut over folkeslag som ikke kjenner deg, over kongeriker som ikke påkaller ditt navn.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
8Tilregn oss ikke gamle synder! Skynd deg, la din barmhjertighet møte oss! For vi er langt nede.
9Hjelp oss, Gud, vår frelser, så navnet ditt blir æret! Fri oss ut og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
10Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?» La våre øyne se og folkene kjenne at du tar hevn for dine tjeneres blod.
11La sukket fra fangene nå deg; din arm er sterk, spar dem som skulle dø!
12Herre, gi våre naboer tilbake i fanget sju ganger den spotten de rettet mot deg.
13Vi er ditt folk, den flokken du gjeter. Vi vil love deg til evig tid, lovprise deg fra slekt til slekt.