1En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor flammer din vrede mot dem du gjeter?
2Tenk på flokken du vant deg i gammel tid, din egen stamme som du fridde ut, Sion-fjellet hvor du slo deg ned.
3Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid! I helligdommen har fienden ødelagt alt.
4Motstanderne brølte der du samler ditt folk. Sine egne hærmerker satte de opp.
5Det var som når økser løftes i tykke skogen.
6Slik slo de i stykker alt det utskårne med øks og med brekkstang.
7De satte ild på din helligdom, de vanhelliget og rev ned stedet hvor navnet ditt bor.
8De tenkte: «Vi legger dem under oss!» De brente alle Guds samlingssteder i landet.
9Vi ser ikke våre egne merker. Profeter finnes ikke lenger. Ingen hos oss vet hvor lenge dette skal vare.
10Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte? Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid?
11Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake? Løft hånden fra fanget og gjør slutt på dette!
12Men Gud, min konge fra gammel tid, du som gjør frelsesverk på jorden,
13du kløvde havet med din makt og knuste uhyrenes hoder i vannet.
14Du slo i stykker Leviatans hoder og ga ham til føde for folket i ørkenen.
15Du brøt vei for kilder og bekker, du tørket ut mektige elver.
16Din er dagen, og din er natten, du satte himmellysene og solen på plass.
17Du fastsatte alle grenser på jorden, sommer og vinter er det du som har skapt.
18Husk dette: Fienden spotter HERREN, et folk av dårer forakter ditt navn.
19Gi ikke din turteldue til villdyr, glem aldri dine hjelpeløses liv!
20Vend blikket mot din pakt! Landet er fullt av mørke steder der volden bor.
21La ikke den undertrykte gå bort med skam, la de fattige og hjelpeløse prise ditt navn!
22Reis deg, Gud, og før din sak! Husk at du blir spottet av dårer dagen lang.
23Glem ikke dine fienders rop, larmen som alltid stiger fra dem som står deg imot.