1En salme av David, den gangen han var i Juda-ørkenen.
2Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt og utarmet land.
3I helligdommen skuet jeg deg, jeg så din makt og herlighet.
4For din miskunn er bedre enn livet. Mine lepper skal synge din pris.
5Slik vil jeg velsigne deg hele livet og løfte hendene i ditt navn.
6Jeg mettes som med fete retter, med jublende lepper priser jeg deg.
7Jeg tenker på deg der jeg ligger og hviler, og grunner på deg gjennom natten.
8For du har vært en hjelp for meg, jeg jubler i skyggen av dine vinger.
9Jeg holder fast ved deg, din høyre hånd har grepet meg.
10Men det går ille med dem som står meg etter livet, de skal fare ned i jordens dyp.
11De skal overgis til sverdet og bli til rov for sjakaler.
12Men kongen skal glede seg i Gud. Alle som sverger ved ham, kan være stolte, for løgneres munn skal lukkes.