1Til korlederen. Etter Jedutun. En salme av David.
2Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse.
3Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
4Hvor lenge kan dere alle gå løs på en mann for å slå ham i hjel? Han er jo en lutende vegg, en nedbrutt mur.
5De legger planer om å støte ham ned, ned fra hans høyde, de elsker svik. De velsigner med munnen, men forbanner i sitt indre. Sela
6Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp.
7Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
8Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.
9Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. Sela
10Småfolk er bare et pust, stormenn er en løgn, på vektskålen vipper de opp, lettere enn et vindpust er de alle.
11Sett ikke lit til vold, ha ikke forgjeves håp til rov! Om rikdommen vokser, la deg ikke merke med det!
12Én gang har Gud talt, to ting har jeg hørt: at makten tilhører Gud,
13og at all miskunn, HERRE, tilhører deg. Du lønner hver og en etter det han har gjort.