1Til korlederen. Av HERRENS tjener. Av David.
2Synden taler til den lovløse dypt i hans hjerte. Redsel for Gud har han ikke for øye.
3Han ser det som smiger at noen oppdager hans skyld og legger ham for hat.
4Hvert ord fra hans munn er urett og svik. Han er ikke forstandig mer og gjør ikke det gode.
5Han legger onde planer på sitt leie. Han velger en vei som ikke er god. Han viser ikke fra seg det onde.
6HERRE, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.
7Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. HERRE, du berger både mennesker og dyr.
8Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly.
9De får nyte overfloden i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk.
10For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
11La din miskunn vare for dem som kjenner deg, din rettferd for de oppriktige av hjertet.
12La ikke foten til den stolte tråkke meg ned! Hånden til den lovløse skal ikke jage meg bort.
13Der ligger de, de som gjør urett. De er støtt ned og kan ikke reise seg.