1Av David. HERRE, strid mot dem som strider mot meg. Kjemp mot dem som kjemper mot meg!
2Grip rundskjold og langskjold, reis deg og hjelp meg!
3Ta spyd og stridsøks fram mot dem som jager meg. Si til meg: «Jeg er din frelse!»
4La dem som står meg etter livet, bli til spott og skam. La dem som har ondt i sinne mot meg, trekke seg tilbake med skam!
5Måtte de bli som agner for vinden når HERRENS engel støter dem bort.
6Måtte deres vei bli mørk og glatt når HERRENS engel jager dem.
7For uten grunn har de spent ut sitt garn, uten grunn har de gravd en fallgrav for meg.
8Måtte ulykken komme uventet over ham, måtte garnet han spente ut, fange ham selv. Måtte han falle i ulykke!
9Men jeg skal juble i HERREN og glede meg over hans frelse.
10Hvert bein i kroppen skal si: «HERRE, hvem er som du, du berger den hjelpeløse fra den som er sterkere enn han, en fattig stakkar fra den som raner ham.»
11Falske vitner reiser seg, de spør meg om slikt som jeg ikke vet.
12De lønner godt med ondt, jeg er helt forlatt.
13Men jeg kledde meg i sekkestrie da de var syke. Jeg plaget meg med faste og ba med hodet bøyd
14som for en venn eller bror. Lik en som sørger over sin mor, gikk jeg nedbøyd i svarte klær.
15Men når jeg snubler, blir de glade og samler seg. De samler seg mot meg, de slår uten at jeg vet om det, de river og sliter uten stans.
16Ugudelige som de er, spotter og håner de, de skjærer tenner mot meg.
17Herre, hvor lenge vil du se på? Berg mitt liv fra deres herjinger, det eneste jeg har, fra løvene!
18Jeg vil prise deg i den store forsamlingen, i folkemengden vil jeg love deg.
19La ikke mine svikefulle fiender glede seg over meg! De som hater meg uten grunn, skal ikke få sende meg hånlige blikk.
20For de taler ikke vennlig, men tenker ut svikefulle planer mot de stille i landet.
21De sperrer opp munnen mot meg og ler hånlig: «Vi har sett det med egne øyne!»
22Du ser det, HERRE. Vær ikke taus! Herre, vær ikke langt borte fra meg!
23Våkn opp og hjelp meg til min rett, min Gud og Herre, før min sak!
24Døm meg etter din rettferdighet, HERRE, min Gud. La dem ikke glede seg over meg!
25De skal ikke le og tenke: «Som vi ønsket!» De skal ikke si: «Vi har slukt ham.»
26Alle som jubler over min ulykke, skal bli til spott og skam. De som ser ned på meg, skal kle seg i skam og skjensel.
27De som bryr seg om min rett, skal juble og glede seg. Alltid skal de si: «Stor er HERREN, som ønsker fred for sin tjener.»
28Min tunge skal forkynne din rettferd og lovprise deg hele dagen.