1Av David. Til deg, HERRE, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus og vend deg ikke fra meg! Svarer du meg ikke, blir jeg lik dem som har gått i graven.
2Hør min bønn når jeg roper til deg om hjelp, når jeg løfter hendene mine mot Det aller helligste i ditt tempel.
3Riv meg ikke bort med de urettferdige, med dem som gjør urett. De taler vennlig med sin neste, men har ondskap i hjertet.
4Gi dem igjen for det de har gjort, for deres onde handlinger! Gi dem igjen for det hendene deres har gjort! La dem få det de fortjener!
5For de kjenner ikke HERRENS gjerninger, det han gjør med sine hender. Han skal rive dem ned og ikke bygge dem opp igjen!
6Velsignet er HERREN, for han hører min bønn!
7HERREN er mitt vern og mitt skjold, mitt hjerte satte sin lit til ham, og jeg fikk hjelp. Hjertet jublet, med sang vil jeg prise ham.
8HERREN er et vern for sitt folk, en tilflukt som berger den han har salvet.
9Frels ditt folk og velsign din eiendom! Vær du deres hyrde og bær dem alltid!