1Til korlederen. Av HERRENS tjener David, som sa fram ordene i denne sangen for HERREN da HERREN hadde berget ham fra alle hans fiender og fra Saul.
2Han sa: HERRE, du min styrke, jeg har deg kjær.
3HERREN er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker tilflukt. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern.
4Jeg ropte til HERREN, han som får lovsang, og jeg ble frelst fra mine fiender.
5Dødens bånd snørte seg om meg, malstrømmene skremte meg.
6Dødsrikets bånd ble spent om meg, dødens snarer ventet meg.
7I min nød kalte jeg på HERREN, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre.
8Da skalv og skaket jorden, fjellenes grunnvoller ristet, de skalv fordi han var harm.
9Røyk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn, gnister flammet opp fra ham.
10Han bøyde himmelen og steg ned, under føttene hans var mørke skyer.
11Han red på kjeruben, han fløy og stupte ned på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til sitt skjulested, et telt av svarte, regntunge skyer.
13Fra stråleglansen foran ham fór hagl, fra skyene kom glødende kull.
14HERREN tordnet i himmelen, Den høyeste lot røsten lyde. Hagl og glødende kull!
15Han skjøt sine piler og spredte dem, han skremte dem med lyn.
16Havbunnens renner kom til syne, og jordens grunnvoller ble blottlagt da du truet, HERRE, da du fnyste av vrede.
17Han rakte ut hånden fra det høye og grep meg, dro meg opp av veldige vann.
18Han berget meg fra min mektige fiende da de som hatet meg, var for sterke.
19På ulykkesdagen kom de imot meg, men HERREN var min støtte.
20Han førte meg ut i åpent land og fridde meg ut, for han har sin glede i meg.
21HERREN ga meg igjen for min rettferd, han lønnet meg, for mine hender var rene.
22Jeg hadde holdt meg til HERRENS veier og ikke gjort meg skyldig i urett mot min Gud.
23Alle hans lover hadde jeg for øye, hans forskrifter støtte jeg ikke fra meg.
24For ham var jeg hel i min ferd, jeg voktet meg vel for å synde.
25HERREN lønnet meg for min rettferd da han så at hendene mine var rene.
26Du er trofast mot den som er tro, og helhjertet mot den som er hel.
27Du viser deg ren mot den som er ren, men vrang mot den som farer med svik.
28Du frelser et folk i nød, men ydmyker stolte øyne.
29HERRE, du tenner min lampe, min Gud lyser opp mitt mørke.
30Med deg kan jeg storme mot en krigerflokk, med Guds hjelp kan jeg springe over murer.
31Guds vei er fullkommen, HERRENS ord er rent. Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.
32For hvem er Gud om ikke HERREN, hvem er en klippe om ikke vår Gud,
33den Gud som kler meg i styrke og gjør min ferd hel.
34Han gir meg føtter som en hind og lar meg stå på høydene.
35Han lærer opp hendene mine til krig, armene spenner buen av bronse.
36Du gir meg din frelse til skjold, med din høyre hånd støtter du meg. Du bøyer deg ned og gjør meg stor.
37Du baner vei for mine skritt, anklene mine vakler ikke.
38Jeg jager mine fiender og tar dem igjen, jeg snur ikke før jeg har gjort ende på dem.
39Jeg knuser dem så de ikke kan reise seg, men ligger falne under mine føtter.
40Du kler meg med styrke til krigen og tvinger mine motstandere i kne.
41Du slår mine fiender på flukt, jeg utrydder dem som hater meg.
42De roper, men det er ingen frelser, de roper til HERREN, men han svarer dem ikke.
43Jeg knuser dem til støv for vinden, jeg tråkker dem ned som søle i gaten.
44Du berger meg fra folk i strid. Du setter meg til høvding over folkeslag. Folk jeg ikke kjente, må tjene meg.
45De adlyder bare de hører om meg. Fremmede kryper for meg.
46De fremmede visner, skjelvende kommer de ut av sine borger.
47HERREN lever! Velsignet er min klippe! Opphøyd er Gud, min frelser.
48Gud lar meg få hevn, han legger folkeslag under meg.
49Han frir meg fra mine fiender. Du løfter meg over dem som står imot meg, og berger meg fra voldsmenn.
50Derfor vil jeg prise deg blant folkene, HERRE, og lovsynge ditt navn.
51Han gir sin konge store seire, han viser miskunn mot den han har salvet, mot David og hans ætt til evig tid.