Proverbs 14— N11BM

¹Den vise kvinnen bygger sitt hus, den dumme river det ned med egne hender.

²Den som går rett fram, frykter HERREN, den som går krokveier, forakter ham.

³I den dummes munn skyter hovmod fram, men for de vise er leppene et vern.

⁴Uten okser er krybben tom, men med sterke stuter følger stor avling.

⁵Et troverdig vitne lyver ikke, men falske vitner farer med løgn.

⁶En spotter søker visdom, men finner den ikke, for den kloke er det lett å få kunnskap.

⁷Hold deg borte fra dåren, du får ikke kunnskap fra leppene hans.

⁸Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårers dumhet er å narre seg selv.

⁹Den dumme taler hånlig om skyld, blant de rettskafne rår velvilje.

¹⁰Hjertet kjenner sin egen sorg, ingen fremmed er med det i gleden.

¹¹De urettferdiges hus blir lagt øde, men det blomstrer i de rettskafnes telt.

¹²En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden.

¹³Selv når en ler, kan hjertet lide og gleden ende med sorg.

¹⁴Den troløse blir mett av sin egen ferd og den gode av sine gjerninger.

¹⁵Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt.

¹⁶Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker.

¹⁷Den som er bråsint, gjør dumme ting, den som legger onde planer, blir hatet.

¹⁸De troskyldiges lodd er dumhet, de kløktige blir kronet med kunnskap.

¹⁹De onde må bøye seg for de gode og de urettferdige ved de rettferdiges porter.

²⁰Selv av sin neste blir den fattige hatet, mange er de som elsker den rike.

²¹Synd gjør den som forakter sin neste, salig er den som viser medynk med de fattige.

²²De som tenker ut ondt, farer alltid vill, de som har godt i sinne, møter godhet og troskap.

²³Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap.

²⁴Rikdom er de vises krone, dårenes dumhet er og blir dumhet.

²⁵Et sannferdig vitne berger liv, den som farer med løgn, er en sviker.

²⁶Å frykte HERREN er et sikkert vern, der kan også barna søke tilflukt.

²⁷Å frykte HERREN er en kilde til liv slik at en vender seg bort fra dødens snarer.

²⁸Å ha mye folk er til heder for kongen, mangel på folk blir fyrstens fall.

²⁹Den som er sen til vrede, har stor innsikt, den bråsinte viser hvor dum han er.

³⁰Et friskt hjerte gir kroppen liv, sjalusi er som verk i knoklene.

³¹Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære.

³²Den urettferdige felles av sin egen ondskap, selv i døden finner den rettferdige tilflukt.

³³I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned, men blant dårer er hun ukjent.

³⁴Rettferdighet løfter et folkeslag, men synd er en skam for folkene.

³⁵En forstandig tjener vinner kongens velvilje, en udugelig rammes av hans harme.