1En sønn blir vis av fars formaning, spotteren hører ikke på advarsler.
2Av munnens frukt kan en nyte godt, men svikere hungrer etter vold.
3Den som vokter sine lepper, tar vare på livet, den som er stor i munnen, ødelegger seg selv.
4Den late får ikke det han begjærer, men flittige får i overflod.
5Den rettferdige hater løgnaktig tale, den urettferdige handler skammelig og frekt.
6Rettferd vokter den som er hel i sin ferd, men urett fører en synder til fall.
7Én kan spille rik, men har ingen ting, en annen spiller fattig, men eier mye.
8Noen kan kjøpe seg fri med rikdom, men den fattige blir ikke utsatt for trusler.
9De rettferdiges lys skinner klart, men de urettferdiges lampe slukner.
10Hovmod fører bare til trette, vise er de som tar imot råd.
11Lettvunnet rikdom minker fort, den som samler jevnt og trutt, får mer.
12Langvarig venting gjør hjertet sykt, et oppfylt ønske er et livets tre.
13Den som forakter ordet, går det ille, den som har ærefrykt for budet, får lønn.
14Den vises lære er en kilde til liv slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
15God forstand vinner velvilje, svikeres ferd er alltid den samme.
16Den kløktige opptrer med forstand, dåren viser fram sin dumhet.
17En upålitelig budbærer faller i ulykke, et trofast sendebud bringer legedom.
18Fattigdom og skam får den som ikke tar imot formaning. Den som lar seg vise til rette, får ære.
19Et oppfylt ønske gjør sjelen godt, dårer avskyr å vende seg bort fra det onde.
20Den som ferdes med de vise, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille.
21Ulykke forfølger syndere, den rettferdige lønnes med det som er godt.
22Den gode etterlater arv til barnebarn, det synderen eier, blir spart til den rettferdige.
23Fattigfolks nybrott gir rikelig føde, men alt går tapt når uretten rår.
24Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker, formaner ham sent og tidlig.
25Den rettferdige får spise seg mett, men urettferdige må gå med magen tom.