1Ve den blodige byen, full av svik og full av plyndring, aldri mangler den bytte.
2Svepesmell og larmende hjul, hester i galopp og slingrende vogner,
3ryttere angriper, blinkende sverd og lynende spyd. Mengder av drepte, hauger av lik, ingen ende på døde kropper, folk snubler i døde.
4Det er fordi hun har drevet hor, den vakre, trollkyndige horen som slavebandt folkeslag med sitt hor og stammer med sin trolldom.
5Se, jeg kommer mot deg! sier HERREN over hærskarene. Jeg løfter kjolen din over ansiktet på deg og viser deg naken fram for folkeslag, jeg viser din skam til kongeriker.
6Jeg kaster skitt på deg, vanærer deg og viser deg fram.
7Alle som ser deg, skal flykte og si: «Ninive er ødelagt, hvem synes synd på henne?» Hvor finner jeg noen som kan trøste deg?
8Er du bedre enn No-Amon, som lå ved Nilen, med vann omkring, med havet som voll og vannet som mur?
9Kusj og Egypt var hennes styrke, en styrke uten grenser. Put og libyerne ga henne hjelp.
10Også hun måtte dra i eksil som fange. Barna hennes ble knust på alle gatehjørner, de kastet lodd om stormennene, de mektige ble lagt i lenker.
11Også du skal drikke deg full. Du skal skjule deg. Også du skal søke vern mot fienden.
12Alle festningene dine er som fikentrær med tidlig frukt. Blir de ristet, faller det fiken i munnen på den som vil spise.
13Se, krigsfolket hos deg er som kvinner. Portene til landet skal stå vidåpne for fienden. Ild skal fortære bommene dine.
14Hent opp vann før du blir beleiret, sett festningene i stand. Tramp gjørme, tråkk leire, ta mursteinsformen fram!
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal utrydde deg, det eter som gresshopper. Bli tallrike som gresshopper, tallrike som sirisser!
16Dine handelsmenn ble flere enn stjernene på himmelen. Gresshoppen åpner seg og flyr.
17Vaktmennene dine er som sirisser, skriverne ligner en gresshoppesverm som slår seg ned på steingjerdet når dagen blir kjølig. Solen står opp, de flyr, ingen vet hvor de er blitt av.
18Du konge av Assur, oppsynsmennene dine er trette, stormennene legger seg ned. Folket ditt er spredt over fjellene, ingen samler dem inn.
19Det er ingen helbredelse for sammenbruddet, du er alvorlig såret. Alle som får høre om deg, klapper i hendene. For hvem har ikke gang på gang blitt rammet av din ondskap?