1Jesus begynte igjen å undervise folket nede ved sjøen. Det samlet seg en så stor folkemengde omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land, helt ned til vannkanten.
2Han underviste dem om mange ting og la fram sin lære i lignelser.
3«Hør!» sa han. «En såmann gikk ut for å så.
4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.
5Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt.
6Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.
7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: tretti, seksti, ja, hundre ganger det som ble sådd.»
9Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»
10Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene.
11Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser,
12for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse. »
13Og han sa til dem: «Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan skal dere da forstå noen annen lignelse?
14Såmannen sår ordet.
15De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem.
16På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det.
17Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet,
19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
20Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt — tretti, seksti, ja, hundre ganger det som ble sådd.»
21Han sa til dem: «Når en kommer inn med en oljelampe, blir den da satt under et kar eller under sengen? Settes ikke lampen på en holder?
22For det finnes intet skjult uten at det skal bli synlig, intet hemmelig uten at det skal komme for dagen.
23Om noen har ører å høre med, så hør!»
24Og han sa til dem: «Pass på hva dere hører! For i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere, og enda mer skal gis dere.
25For den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»
26Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden.
27Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer.
28Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
29Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»
30Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?
31Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden,
32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det. »
33Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre.
34Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.»
36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med.
37Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
38Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille.
40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
41Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»