1Han gikk igjen inn i synagogen. Der var det en mann med en hånd som var visnet.
2Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne reise anklage mot ham.
3Men han sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram!»
4Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?» Men de tidde.
5Da så han på dem som sto omkring, harm og bedrøvet over at de hadde så harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk fram hånden!» Mannen gjorde det, og hånden ble frisk igjen.
6Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus for å få tatt livet av ham.
7Jesus dro ned til sjøen med disiplene, og en mengde mennesker fra hele Galilea fulgte etter. Også fra Judea,
8fra Jerusalem og Idumea, fra landet bortenfor Jordan og fra områdene rundt Tyros og Sidon kom de til ham i store mengder fordi de hørte om alt det han gjorde.
9Da ba han disiplene holde en båt klar for ham, dersom folkemengden skulle trenge for hardt inn på ham.
10For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram for å røre ved ham.
11Når de urene åndene så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
12Men han truet dem og påla dem strengt at de ikke måtte gjøre kjent hvem han var.
13Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham.
14Han pekte ut tolv, {{som han også kalte apostler,}} for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne
15og ha makt til å drive ut de onde åndene.
16{{Han utpekte de tolv:}} Det var Simon, som han ga navnet Peter,
17Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes — disse to kalte han Boanerges, som betyr tordensønner —
18og Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus, Simon Kananeos
19og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
20Da han kom hjem, strømmet folk sammen igjen, så Jesus og disiplene ikke engang kunne få seg mat.
21Da hans nærmeste hørte det, gikk de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: «Han er gått fra forstanden.»
22De skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, sa: «Han har Beelsebul i seg! Det er ved hjelp av herskeren over de onde åndene at han driver de onde åndene ut.»
23Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan?
24Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående,
25og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.
26Om nå Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående. Da er det ute med ham.
27Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans.
28Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter.
29Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.»
30Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.»
31Nå kom moren og søsknene hans. De ble stående utenfor, men sendte bud og ba ham komme ut.
32En stor flokk satt omkring ham, og noen sa til ham: «Din mor og dine brødre {{og søstre}} er utenfor og spør etter deg.»
33Han svarte: «Hvem er min mor og mine søsken?»
34Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: «Se, her er min mor og mine søsken!
35For den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»