1Det var nå bare to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept.
2«Men ikke under høytiden», sa de, «ellers blir det uro i folket.»
3Jesus var i Betania hos Simon den spedalske. Mens de lå til bords, kom det inn en kvinne med en alabastkrukke med ekte og kostbar nardussalve. Hun brøt krukken og helte salven ut over hodet hans.
4Noen som var der, sa forarget til hverandre: «Hva skal denne sløsingen med salve være godt for?
5Salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de snakket strengt til henne.
6Men Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7De fattige har dere alltid hos dere, og dem kan dere gjøre godt imot så ofte dere vil, men meg har dere ikke alltid.
8Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
10Men Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene og tilbød seg å utlevere Jesus.
11De ble glade da de hørte det, og lovet å gi ham penger. Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
12På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene ham: «Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand så du kan holde påskemåltid?»
13Da sendte han to av disiplene sine av sted og sa til dem: «Gå inn i byen! Der vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham,
14og der han går inn, skal dere si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’
15Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, gjort ferdig med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand for oss.»
16Disiplene gikk da av sted og kom inn i byen. De fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet.
17Da det ble kveld, kom Jesus dit med de tolv.
18Mens de var til bords og spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg — en som spiser sammen med meg.»
19Da ble de bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg?»
20Han svarte: «Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg.
21For Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.»
22Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Ta imot, dette er min kropp.»
23Og han tok et beger, takket, ga dem, og de drakk alle av det.
24Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange.
25Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.»
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut mot Oljeberget.
27Jesus sa til dem: «Dere kommer alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt.
28Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»
29Da sa Peter: «Om så alle vender seg bort fra deg — jeg gjør det ikke!»
30Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: Nå i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.»
31Men Peter forsikret: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle.
32Da de kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!»
33Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru,
34og han sa til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!»
35Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time?
38Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.»
39Igjen gikk han bort og ba med samme ord.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.
42Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»
43I det samme, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene, de skriftlærde og de eldste.
44Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt.»
45Og da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» og kysset ham.
46Så la de hånd på ham og tok ham til fange.
47En av dem som sto der, dro da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham øret.
48Men Jesus sa til dem: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en ransmann.
49Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men slik skulle skriftene oppfylles.»
50Da forlot alle ham og flyktet.
51En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham,
52men han slapp linkledet og flyktet naken bort.
53De førte Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen.
54Men Peter hadde fulgt etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satt han sammen med vaktene og varmet seg ved bålet.
55Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe vitneutsagn mot Jesus for å få ham dømt til døden, men de fant ikke noe.
56Mange vitnet falskt mot ham, men vitneutsagnene deres stemte ikke overens.
57Da sto noen fram og kom med dette falske vitneutsagnet mot ham:
58«Vi har hørt ham si: ‘Jeg skal rive ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.’»
59Men heller ikke her var det samsvar mellom vitneforklaringene.
60Da reiste øverstepresten seg, steg fram og spurte Jesus: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?»
61Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: «Er du Messias, Sønn av Den velsignede?»
62Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer. »
63Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Hva skal vi nå med vitner?
64Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» Alle fant ham skyldig til å dø.
65Da ga noen seg til å spytte på ham, og de bandt for øynene hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Nå kan du være profet!» Og vaktene gikk løs på ham med piskeslag.
66Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene hos øverstepresten kom forbi,
67og da hun fikk øye på Peter der han satt og varmet seg, så hun nøye på ham og sa: «Du var også med denne Jesus fra Nasaret.»
68Men han nektet og sa: «Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om.» Så gikk han ut i portrommet, {{og hanen gol.}}
69Men jenta fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som sto omkring: «Han er en av dem.»
70Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som sto der, til Peter: «Visst er du en av dem. Du er jo også galileer.»
71Men han ga seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om.»
72I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.