1Da Jesus var på vei ut fra tempelet, sa en av disiplene til ham: «Se, Mester! For noen steiner og for noen byggverk!»
2Han svarte: «Ja, ser du disse storslåtte bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.»
3Da han satt på Oljeberget rett overfor tempelet og Peter, Jakob, Johannes og Andreas var alene med ham, spurte de ham:
4«Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på at alt dette skal fullbyrdes?»
5Jesus begynte da med å si: «Pass på at ikke noen fører dere vill!
6Mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er jeg!’ Og de skal villede mange.
7Når dere hører om kriger og det går rykter om krig, så la dere ikke skremme! Dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.
8Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal være hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsriene.
9Vær på vakt! De skal utlevere dere til domstolene, de skal piske dere i synagogene, og for min skyld skal dere stilles fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem.
10Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.
11Men når de arresterer dere og fører dere for retten, så vær ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si, men si det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den hellige ånd.
12Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død.
13Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
14Når dere ser det motbydelige som ødelegger, stå der det ikke skulle stå — forstå det, den som leser! — da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
15Den som er på taket, må ikke gå ned og inn i huset for å ta med seg noe,
16og den som er ute på markene, må ikke vende hjem for å hente kappen sin.
17Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager!
18Og be om at det ikke må skje om vinteren!
19For i de dager skal det komme en trengselstid som det aldri før har vært, fra Gud i begynnelsen skapte verden og til nå, og som det aldri mer skal bli.
20Om ikke Herren forkortet de dagene, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dagene.
21Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias’ eller: ‘Se, der er han’, så tro det ikke!
22For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill.
23Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.
24Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys.
25 Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes.
26Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
27Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.
28Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i greinene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær.
29Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at han er nær og står for døren.
30Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.
31Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
32Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.
33Vær på vakt, hold dere våkne! For dere vet ikke når tiden er inne.
34Det er som med en mann som skulle utenlands: Da han forlot huset, overlot han ansvaret til tjenerne og ga oppgaver til hver og en, og til dørvokteren ga han påbud om å våke.
35Så våk da! For dere vet ikke når husherren kommer, enten det blir om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen.
36Når han plutselig er der, må han ikke finne dere sovende.
37Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»