1HERRE, tenk på det som har hendt oss, se hit, se hvordan de spotter oss!
2Vår eiendom er gått til fremmede, husene våre til utlendinger.
3Vi er farløse, mødrene våre er blitt enker.
4Vi må kjøpe vannet vi drikker, veden må vi betale for.
5Vi har forfølgerne på nakken, vi er trette og får ikke hvile.
6Vi har rakt ut hånden til Egypt og til Assur for å få brød.
7Fedrene våre syndet; de er borte, vi har båret straffen.
8Slaver er blitt våre herrer, ingen river oss ut av hendene deres.
9Vi henter brød med fare for livet, i ørkenen truer sverdet.
10Huden vår er het som en ovn av sulten som brenner.
11De voldtar kvinnene i Sion og jomfruene i Judas byer.
12De henger stormenn, de eldste vises ingen ære.
13Unge menn må slite med kvernen, gutter segner under vedbøren.
14De gamle sitter ikke lenger i porten, de unge har sluttet å synge.
15Vi har ikke lenger glede i hjertet, dansen er snudd om til sorg.
16Kransen har falt av hodet. Ve oss, vi har syndet!
17Hjertet er blitt sykt, øynene er blitt svake.
18For Sion-fjellet ligger øde, rever streifer omkring der.
19Du, HERRE, troner til evig tid, din trone står fra slekt til slekt.
20Hvorfor har du glemt oss for alltid, gått fra oss for alle tider?
21HERRE, led oss tilbake til deg, så vi kan vende tilbake. Gjør dagene våre nye, slik de var før!
22Men du har vraket oss, du er rasende.