1Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der.
2Også Jesus og disiplene hans var innbudt.
3Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.»
4«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»
5Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
6Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker.
7«Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen.
8«Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de.
9Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen
10og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
11Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.
12Deretter dro han ned til Kapernaum sammen med moren, brødrene og disiplene sine, og der ble de noen dager.
13Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus dro opp til Jerusalem.
14På tempelplassen fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.
15Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes mynter utover og veltet bordene deres,
16og til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!»
17Disiplene hans husket at det står skrevet: Brennende iver for ditt hus skal fortære meg.
18Da tok jødene til orde og spurte ham: «Kan du vise oss et tegn på at du har rett til å gjøre dette?»
19Jesus svarte dem: «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.»
20«I førtiseks år har de bygd på dette tempelet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de.
21Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp.
22Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.
23Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn da de så tegnene han gjorde.
24Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente alle
25og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket.