1I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2Han var i begynnelsen hos Gud.
3Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til
4i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.
5Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
6Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.
7Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.
8Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
9Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
10Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
11Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
14Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
15Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
16Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.
17For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.
19Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»
20Da bekjente han og fornektet ikke — han bekjente: «Jeg er ikke Messias.»
21«Hvem er du da?» spurte de. «Er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke», svarte han. «Er du profeten?» «Nei», sa han.
22«Hvem er du da?» sa de. «Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»
23Han sa: « Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt.»
24Noen av de utsendte var fariseere.
25De spurte ham: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elia eller profeten?»
26Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner,
27han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»
28Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes var og døpte.
29Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!
30Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg.
31Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»
32Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham.
33Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd.
34Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine.
36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»
37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.
38Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer.
39«Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
40Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.
41Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» — Messias betyr «Den salvede».
42Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» — det er det samme som Peter.
43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!»
44Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.
45Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
46«Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»
47Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.»
48«Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.»
49Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»
50«Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»
51Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»