1Blås i horn på Sion og løft hærrop på mitt hellige fjell så alle i landet skjelver! For HERRENS dag kommer, den er nær,
2en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde. Et stort og mektig folk brer seg ut som morgenrøden over fjellet. Det har aldri hatt sin like i tider som var, og vil aldri få det i år som kommer, så lenge slekt følger slekt.
3Ild fortærer foran dem, og etter dem slikker flammen, landet foran dem er som Edens hage, etter dem er en øde ørken, ingen slipper unna.
4Som hester er de å se til, som hingster springer de fram,
5som krigsvogner over fjellene skramler de fram, lik ild som knitrer i halmen, lik et sterkt folk rustet til krig.
6Folkeslag skjelver for dem, hvert ansikt blir rødt.
7Som krigere styrter de fram, som stridsmenn stormer de murer. Hver mann går strake veien fram og bøyer ikke av fra stien.
8De presser ikke hverandre bort, hver mann holder sin plass, mellom kastespyd styrter de fram og lar seg ikke stanse.
9De farer inn i byen, de stormer opp på muren, de trenger inn i husene, gjennom vinduer går de som tyver.
10Jorden skjelver foran dem, og himmelen rister. Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans.
11HERREN hever stemmen foran sin hær, for veldig er hæren hans, og mektige er de som lyder hans ord. Ja, stor og skremmende er HERRENS dag, hvem kan holde den ut?
12Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage.
13Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken.
14Hvem vet om han vender om og angrer og legger velsignelse etter seg — grødeoffer og drikkoffer for HERREN deres Gud.
15Blås i horn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling!
16Kall folket sammen, hellige forsamlingen! La de gamle samle seg, og la småbarn og spedbarn komme sammen. La brudgommen gå ut fra sitt rom og bruden fra sitt kammer!
17Mellom forhall og alter skal prestene, HERRENS tjenere, gråte og si: «HERRE, spar ditt folk, gjør ikke din eiendom til spott så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?»
18Da ble HERREN fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt.
19Og HERREN svarte sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene.
20Fienden fra nord vil jeg drive langt bort fra dere og jage til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst, hans baktropp til havet i vest. Stanken av ham skal stige opp, den vonde lukten hans skal stige opp. Ja, storverk har han gjort.
21Vær ikke redd, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For HERREN har gjort storverk.
22Vær ikke redde, dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes og trærne gir sin frukt, fikentre og vinstokk bærer rikt.
23Fryd dere, Sions barn, gled dere i HERREN deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår.
24Hver treskeplass fylles med korn, pressekummene renner over av ny vin og fin olje.
25Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere.
26Dere skal spise og bli mette og prise navnet til HERREN deres Gud, som har handlet så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri bli til skamme.
27Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel. Jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme.