Joel 1— N11BM

¹HERRENS ord som kom til Joel, sønn av Petuel.

²Hør dette, dere eldste, og lytt, alle som bor i landet! Har slikt hendt før i deres dager eller i deres fedres dager?

³Dette skal dere fortelle til barna deres og de til barna sine og deres barn til etterslekten.

⁴Det som var igjen etter den tyggende gresshoppen, åt den svermende, det som var igjen etter den svermende, åt den hoppende, det som var igjen etter den hoppende, åt den gnagende gresshoppen opp.

⁵Våkn opp, dere drukne, og gråt! Klag, alle dere som drikker vin, over druesaft munnen ikke fikk smake.

⁶For et folk har dratt opp mot mitt land, mektig og uten tall. Tenner har de som en løve og kjever som en løvinne.

⁷De ødela vinstokkene mine og knekket fikentrærne, flekket av, slengte bort, greinene ble hvite.

⁸Klag som en sørgekledd jomfru klager over sin ungdoms brudgom.

⁹Grødeoffer og drikkoffer finnes ikke lenger i HERRENS hus, prestene, HERRENS tjenere, sørger.

¹⁰Åkeren er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen tørket inn, oljen er borte.

¹¹Bøndene blir til skamme, og vindyrkerne klager over hvete og bygg, for grøden på åkeren er tapt.

¹²Vinstokken er tørket inn, fikentreet visnet, granateple, palme og apal, hvert tre på marken er tørt. Blant menneskene er gleden tørket inn.

¹³Kle dere til klage, prester! Skrik, dere som tjener ved alteret! Gå inn og våk i sekkestrie, dere som tjener min Gud. For grødeoffer og drikkoffer holdes borte fra deres Guds hus.

¹⁴Rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling! Kall sammen de eldste, alle som bor i landet, i HERREN deres Guds hus og rop til HERREN!

¹⁵Å, for en dag! Ja, nær er HERRENS dag, den kommer med vold fra Den veldige.

¹⁶Ble ikke maten borte for øynene på oss, glede og jubel fra vår Guds hus?

¹⁷Såkornet har tørket under jordskorpen, bingene er tomme, låvene revet, for kornet er tørket inn.

¹⁸Som buskapen rauter! Bølinger streifer omkring, for de har ikke beite. Selv saueflokkene må lide.

¹⁹Til deg, HERRE, roper jeg. For ild har fortært beitene i ødemarken, flammer har svidd av hvert tre på marken.

²⁰Selv villdyrene skriker til deg, for bekkefarene er tørket ut og ild har fortært beitene i ødemarken.