1Da svarte Job HERREN og sa:
2Jeg vet at du makter alt. Ingen ting er umulig for deg når du vil det.
3Hvem skjuler din plan med uforstand? For jeg har talt uten å forstå om det som er så underfullt at jeg ikke fatter det.
4Så hør på det jeg nå sier: Jeg vil spørre deg, så kan du lære meg.
5Før hadde jeg bare hørt rykter om deg. Nå har jeg sett deg med egne øyne.
6Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.
7Etter at HERREN hadde sagt disse ordene til Job, sa han til Elifas fra Teman: «Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.
8Ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og bær dem fram som brennoffer for dere selv. Job, min tjener, skal be for dere, og jeg skal bønnhøre ham og ikke gjengjelde deres uforstand. Dere talte ikke rett om meg, slik min tjener Job gjorde.»
9Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama gikk da av sted og gjorde som HERREN hadde sagt, og HERREN bønnhørte Job.
10HERREN vendte Jobs skjebne da han ba for vennene sine, og lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før.
11Alle hans brødre og søstre og tidligere kjenninger kom til ham. De spiste med ham i hans hus, viste medfølelse og trøstet ham for alt det vonde som HERREN hadde latt komme over ham. Hver og en ga ham et pengestykke og en gullring.
12Og HERREN velsignet Jobs siste år mer enn de første. Han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper.
13Han fikk sju sønner og tre døtre.
14Den ene datteren kalte han Jemima, den andre Kesia og den tredje Keren-Happuk.
15I hele landet fantes ikke vakrere kvinner enn døtrene til Job; og faren ga dem arverett sammen med brødrene.
16Deretter levde Job i 140 år og fikk se barn og barnebarn i fire slektsledd.
17Så døde Job, gammel og mett av dager.