1Ingen er så uvøren at han vekker Leviatan. Hvem kan da stå seg mot meg?
2Hvem ga meg noe først så jeg skulle gi ham noe igjen? Alt under himmelen tilhører meg!
3Jeg vil ikke tie om Leviatan, om hans styrke og flotte skikkelse.
4Hvem kan rive av ham skinnet eller trenge inn i hans doble panser?
5Hvem kan åpne gapet på ham? Det står skrekk av tanngarden hans!
6Langs ryggen løper rekker av skjold, lukket tett som med segl.
7Det ene slutter inntil det andre, ikke et pust kommer inn mellom dem.
8Skjoldene henger fast sammen, griper inn i hverandre og kan ikke skilles.
9Lys stråler fram når han nyser, øynene hans er som morgenrøden.
10Fra gapet går flammer av ild, gnister spruter fram.
11Røyk kommer fra neseborene som fra en kokende gryte over brennende siv.
12Pusten setter kull i brann, en flamme står ut av gapet.
13Styrke har han i nakken. Redsel hopper foran ham.
14Kjøttvalkene er faste, de sitter som støpt, disser ikke.
15Hans hjerte er fast som stein, fast som den nederste kvernsteinen.
16Når han reiser seg, grøsser gudene, de er lammet av redsel.
17Om sverdet treffer, biter det ikke på ham, og heller ikke kastevåpen, spyd eller pil.
18Han akter jern som var det strå og bronse som morkent tre.
19Ingen pil fra buen kan jage ham. Stein fra slyngen er som halmstrå mot ham.
20Som halmstrå akter han også klubben, og han ler mot susende sabler.
21Under er han som skarpe potteskår, han setter spor som en treskeslede i gjørme.
22Han setter dypet i kok som en gryte, lar havet boble som salve i gryta.
23Bak ham ligger lyset som en sti, som om havdypet hadde fått sølvhår.
24Ingen på jorden er som han, skapt helt uten frykt.
25Han setter blikket i alt som er høyt, han er konge over alle stolte rovdyr.