1Ja, dette får hjertet til å skjelve, til å hoppe i mitt bryst.
2Lytt til braket av hans røst, hør hvordan det drønner fra hans munn!
3Han lar lyn fare rundt hele himmelen, sender dem til jordens ender.
4Etterpå ruller tordenen, det er hans mektige røst som runger. Han holder ikke lynene tilbake når hans stemme høres.
5Gud gjør under med sin tordenrøst, gjør storverk vi ikke fatter.
6Til snøen sier han: «Fall ned på jorden», likedan til regnet, det kraftige øsregnet.
7Han setter segl på hver menneskehånd, så alle mennesker skal kjenne hans gjerning.
8Villdyrene går til hulene sine, må holde seg i hi.
9Stormen farer ut av sitt kammer, nordavinden kommer med kulde.
10Når Gud puster, blir det frost, vannflaten fryser til.
11Han fyller skyene med vann, brer ut sine tordenskyer.
12De driver rundt, seiler etter hans plan for dem. Alt han påbyr, gjør de over hele den vide jord.
13Han lar dem komme, noen for å straffe, noen for å gagne hans jord, noen for å vise den godhet.
14Lytt til dette, Job! Stans og erkjenn Guds under!
15Forstår du hvordan Gud gir skyene påbud og lar lyn skyte fram fra dem?
16Forstår du hvordan skyene kan sveve? Dette er hans verk, han som vet alt.
17Du som får klærne varmet når jorden døser etter sønnavinden,
18kan du hjelpe ham med å hamre ut himmelhvelvingen fast som et speil av støpt metall?
19Fortell oss hva vi skal svare ham! I vårt mørke får vi ikke fram et ord.
20Skal han få beskjed om at jeg vil tale? Hvem ønsker vel å gå under?
21Nå ser ikke folk lyset, det er bare en hvit flekk i skylaget; men så kommer vinden og feier skyene bort.
22Fra nord kommer et gyllent skjær, Guds skremmende lysglans.
23Den veldige finner vi ikke; han er opphøyd i makt og rett. Stor er hans rettferd; han undertrykker ingen.
24Derfor frykter menneskene ham, men han overser dem som tror de er vise.