1Elihu fortsatte å tale:
2Ha litt tålmodighet med meg, så skal jeg lære deg noe; for jeg har mer å si om Gud.
3Min innsikt henter jeg langt bortefra, jeg viser at min skaper har rett.
4Ordene mine er ikke løgn; du står foran en som vet alt.
5Se, Gud er mektig, men avviser ingen; mektig er hans styrke og innsikt.
6Han holder ikke liv i den urettferdige, men lar hjelpeløse få sin rett.
7Han tar ikke øynene fra de rettferdige; med konger kommer de på tronen, han lar dem sitte for alltid og opphøyer dem.
8Blir de bundet med lenker, fanget i ulykkens snarer,
9så vil han fortelle dem hva de har gjort, at de syndet da de opphøyde seg.
10Han åpner deres øre for å advare og byr dem å vende om fra urett.
11Hvis de da adlyder og tjener ham, vil de leve godt alle sine dager og ende sine år i lykke.
12Men hvis de ikke adlyder, vil de falle for sverd, omkomme i sin uforstand.
13Et ugudelig hjerte bærer på harme. De roper ikke om hjelp når Gud har bundet dem.
14De dør i sin ungdom, ender sitt liv blant tempelprostituerte menn.
15Gud berger hjelpeløse i deres nød, åpner deres ører i trengslene.
16Så vil han også føre deg ut av trengslenes gap, til åpent landskap uten farer hvor ditt bord er fullt av fete retter.
17Du fullfører dommen over de lovløse, lov og rett skal ramme dem.
18Pass på så ikke noen lokker deg med overflod, la ikke bestikkelser føre deg på avveier!
19Kan skriket ditt fri deg fra trengsel om du så bruker all din kraft?
20Du skal ikke lengte etter den natten da folkeslag rykkes opp med rot.
21Vokt deg, vend deg ikke mot ondskap, for du velger heller ondskap enn lidelse.
22Se, Gud er opphøyd i sin velde. Hvem er en lærer som han?
23Hvem peker ut den vei han skal følge? Hvem kan si at han gjør urett?
24Glem ikke å prise hans verk, det alle mennesker synger om.
25Alle mennesker ser det, de skimter det langt borte.
26Se, Gud er opphøyd, men vi forstår ikke, hans år kan vi ikke telle.
27Han trekker vanndråper opp til seg. De blir til regn, til en Guds kilde
28som strømmer fra skyene og faller på mange mennesker.
29Kan noen forstå hvordan skyene brer seg ut, hvordan det tordner under hans bolig?
30Se, han brer lyn omkring seg og skjuler havets dyp.
31Slik holder han dom over folkene, og slik gir han mat i overflod.
32Han kler sine hender i lyn, de sender dem mot sitt mål.
33Tordenbrak melder hans ankomst, selv buskapen varsler det når han drar fram.