1Da tok Job til orde og sa:
2Ja, du er god hjelp for en maktesløs mann, en reddende arm for den kraftløse!
3Hvilke råd du gir den som mangler visdom, hvilken innsikt du bringer ham!
4Hvem lærte deg å tale? Hvem kommer den fra, den pusten som går ut fra deg?
5Dødningene skjelver, vannet der nede og de som bor der.
6Nakent ligger dødsriket for Gud, avgrunnen er uten dekke.
7Han har spent nordhimmelen ut over det øde rom, hengt jorden opp over ingenting.
8Han binder vannet i skyene, men skylaget revner ikke.
9Han skjuler sin trone, brer skyer rundt den.
10Rundt havet trekker han en grense; himmelranden skiller lys fra mørke.
11Himmelsøylene vakler, skremt av hans trussel.
12Med sin kraft har han rørt havet opp, med sin klokskap knust Rahab.
13Vinden hans blåser himmelen klar. Hans hånd sårer den flyktende slangen.
14Se, alt dette er bare randen av hans vei; det er som å høre en hvisking. Men når hans makt tordner, hvem kan da forstå det?