1Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
2Hvor lenge? Når vil dere gjøre slutt på pratingen? Tenk dere om, og så kan vi snakke sammen!
3Hvorfor skulle vi regnes som fe? Er vi så dumme i deres øyne?
4Ditt raseri river deg i stykker. Skulle jorden legges øde for din skyld, og klippen flytte seg?
5Lyset til den urettferdige brenner ut, flammen fra ilden lyser ikke mer.
6Lyset i teltet hans går ut, og lampen slukner for ham.
7Hans sterke skritt blir hindret, hans egen plan feller ham.
8Hans føtter går i garnet, han fanges i nettet.
9En snare sitter rundt hælen, en løkke holder ham fast.
10Et reip ligger gjemt på jorden, en felle på hans sti.
11Redslene omringer ham, de jager i hælene på ham.
12Ulykke hungrer etter ham. Undergang venter på hans fall.
13Sykdom fortærer huden hans. Dødens førstefødte eter ham.
14Han rives bort fra sitt trygge telt og føres til redslenes konge.
15Redselen slår seg ned i hans forlatte telt. Svovel regner over boplassen hans.
16Nede tørker røttene hans, og oppe visner greinene.
17Minnet om ham blir borte fra landet, han har ikke mer et navn der ute.
18Han blir drevet fra lyset til mørket, blir jaget fra verden.
19Barn har han ikke, ingen etterkommere i sitt folk, ingen overlevende der han bodde.
20På hans dag grøsser de i vest, i øst blir de grepet av frykt.
21Sannelig, slik går det med onde menneskers bolig, med stedet til den som ikke kjenner Gud.