Job 18
1 Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
2 Hvor lenge? Når vil dere gjøre slutt på pratingen? Tenk dere om, og så kan vi snakke sammen!
3 Hvorfor skulle vi regnes som fe? Er vi så dumme i deres øyne?
4 Ditt raseri river deg i stykker. Skulle jorden legges øde for din skyld, og klippen flytte seg?
5 Lyset til den urettferdige brenner ut, flammen fra ilden lyser ikke mer.
6 Lyset i teltet hans går ut, og lampen slukner for ham.
7 Hans sterke skritt blir hindret, hans egen plan feller ham.
8 Hans føtter går i garnet, han fanges i nettet.
9 En snare sitter rundt hælen, en løkke holder ham fast.
10 Et reip ligger gjemt på jorden, en felle på hans sti.
11 Redslene omringer ham, de jager i hælene på ham.
12 Ulykke hungrer etter ham. Undergang venter på hans fall.
13 Sykdom fortærer huden hans. Dødens førstefødte eter ham.
14 Han rives bort fra sitt trygge telt og føres til redslenes konge.
15 Redselen slår seg ned i hans forlatte telt. Svovel regner over boplassen hans.
16 Nede tørker røttene hans, og oppe visner greinene.
17 Minnet om ham blir borte fra landet, han har ikke mer et navn der ute.
18 Han blir drevet fra lyset til mørket, blir jaget fra verden.
19 Barn har han ikke, ingen etterkommere i sitt folk, ingen overlevende der han bodde.
20 På hans dag grøsser de i vest, i øst blir de grepet av frykt.
21 Sannelig, slik går det med onde menneskers bolig, med stedet til den som ikke kjenner Gud.