Jeremiah 31— N11BM

¹På den tid, sier HERREN, skal jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

²Så sier HERREN: Det folket som slapp unna sverdet, har funnet nåde i ørkenen. Israel skal dra av sted og finne ro.

³Fra det fjerne viste HERREN seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, jomfru Israel, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn.

⁴Enda en gang vil jeg bygge deg så du blir bygd opp igjen. Enda en gang skal du pynte deg, ta håndtrommene og gå ut i latter og dans.

⁵Enda en gang skal du plante vinmarker på fjellene i Samaria, og de som har plantet, skal selv ta dem i bruk.

⁶Ja, det kommer en dag da vaktmenn skal rope på Efraim-fjellet: Kom, la oss dra opp til Sion, til HERREN vår Gud.

⁷Så sier HERREN: Bryt ut i jubel og glede for Jakob, rop høyt for det fremste av folkeslag! La lovsangen lyde, og si: «HERRE, frels ditt folk, Israels rest!»

⁸Se, jeg fører dem tilbake fra landet i nord, jeg samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, gravide og fødende kvinner; de vender tilbake i store flokker.

⁹De kommer med gråt, jeg leder dem med trøst. Jeg fører dem til rennende bekker, på jevn vei der de ikke snubler. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte sønn.

¹⁰Hør HERRENS ord, dere folkeslag! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle og vokte det slik en gjeter vokter sin flokk.

¹¹For HERREN har fridd Jakob ut og kjøpt ham fri fra hender som er sterkere enn hans.

¹²De skal komme og juble på Sion-høyden, stråle av glede over HERRENS gode gaver: korn, ny vin og fin olje, sauer og okser. Selv skal de være som en vannrik hage; de skal ikke lenger lide nød.

¹³Da skal jomfruen glede seg i dansen, unge menn sammen med de gamle. Jeg vender sorgen til fryd for dem, trøster og gleder dem som klager.

¹⁴Jeg gir prestene rikelig med fett og metter folket mitt med gode gaver, sier HERREN.

¹⁵Så sier HERREN: I Rama høres skrik, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For barna hennes er ikke mer.

¹⁶Så sier HERREN: Gråt ikke så høyt, fell ikke tårer! Du skal få lønn for strevet, sier HERREN, de skal vende hjem fra fiendens land.

¹⁷Det er håp for etterkommerne dine, sier HERREN, barna skal vende hjem til sitt eget land.

¹⁸Jeg har hørt Efraim synes synd på seg selv: Du har tuktet meg, jeg ble tuktet som en utemmet kalv. Vend meg om, så jeg kan vende hjem! For du er HERREN min Gud.

¹⁹Da jeg hadde vendt meg bort, angret jeg, og da jeg fikk innsikt, slo jeg meg på låret. Skam og vanære må jeg bære for min ungdoms spott.

²⁰Er Efraim min dyrebare sønn, er han mitt kjæreste barn? Hver gang jeg taler imot ham, må jeg likevel tenke på ham. Derfor skjelver mitt indre for ham, jeg må vise barmhjertighet mot ham, sier HERREN.

²¹Reis merkesteiner, sett opp veimerker! Legg nøye merke til den veien du gikk! Vend tilbake, jomfru Israel, tilbake til disse byene dine!

²²Hvor lenge vil du snu deg hit og dit, du frafalne datter? Nå skaper HERREN noe nytt i landet, en kvinne skal verge en mann.

²³Så sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Enda en gang skal Juda og byene der si disse ordene når jeg vender skjebnen for dem: «HERREN velsigne deg, du rettferds bolig, du hellige fjell.»

²⁴Der skal Juda og alle byene bo sammen, både bønder og gjetere som streifer rundt med flokken sin.

²⁵Jeg gir den slitne rikelig å drikke og metter alle som lider nød.

²⁶Da våknet jeg og så meg omkring. Søvnen hadde gjort meg godt.

²⁷Se, dager skal komme, sier HERREN, da jeg sår ut mennesker og dyr i Israels og Judas hus.

²⁸Og slik jeg før våket over dem for å rykke opp og rive ned, knuse, ødelegge og skade, slik vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, sier HERREN.

²⁹På den tid skal de ikke lenger si: Fedrene spiste sure druer, og barna fikk dårlige tenner.

³⁰Men hver skal dø for sin egen synd. Den som spiser sure druer, skal selv få dårlige tenner.

³¹Se, dager skal komme, sier HERREN, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus,

³²ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt; den pakten brøt de, enda jeg var deres herre, sier HERREN.

³³Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier HERREN: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.

³⁴Da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si: «Kjenn HERREN!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier HERREN. For jeg vil tilgi skylden deres og ikke lenger huske synden.

³⁵Så sier HERREN, han som satte solen til å lyse om dagen og bestemte månen og stjernene til å lyse om natten, han som rører opp havet så bølgene drønner, HERREN over hærskarene er hans navn:

³⁶Lar jeg disse ordningene vike, sier HERREN, da skal også Israels ætt for alltid opphøre å være et folk for mitt ansikt.

³⁷Så sier HERREN: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort, sier HERREN.

³⁸Se, dager skal komme, sier HERREN, da byen skal bygges opp igjen for HERREN, fra Hananel-tårnet til Hjørneporten.

³⁹Målesnoren skal gå videre rett fram til Gareb-haugen og så bøye av til Goa.

⁴⁰Hele dalen med likene og den fete offerasken og alle skråningene ned til Kedron-dalen, til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellig for HERREN. Aldri mer skal byen rives ned eller knuses.