Jeremiah 30— N11BM

¹Dette ordet kom til Jeremia fra HERREN:

²Så sier HERREN, Israels Gud: Skriv opp i en bokrull alle de ordene jeg har talt til deg!

³For se, dager skal komme, sier HERREN, da jeg vender skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier HERREN, og fører dem tilbake til det landet jeg ga fedrene deres, så de kan ta det i eie.

⁴Dette er ordene som HERREN har talt om Israel og om Juda:

⁵Så sier HERREN: Vi hører et rop av redsel, det er frykt, ingen fred!

⁶Bare spør deg for og se! Kan en mann føde barn? Hvorfor ser jeg da at alle menn holder hendene på hoftene som fødende kvinner, hvorfor er hvert ansikt fordreid og blekt?

⁷Ve! Stor er denne dagen, den har ikke sin like. Det er en trengselstid for Jakob, men han skal bli frelst fra den.

⁸Den dagen, sier HERREN over hærskarene, skal jeg bryte åket på nakken din og slite lenkene i stykker. De skal ikke lenger være slaver for fremmede,

⁹men de skal tjene HERREN sin Gud og David, sin konge, som jeg vil reise opp for dem.

¹⁰Vær ikke redd, du min tjener Jakob, sier HERREN, mist ikke motet, Israel! For se, jeg berger deg fra fjerne steder og ætten din fra landet hvor den er fanget. Jakob skal vende tilbake og leve rolig og trygt, og ingen skal skremme ham.

¹¹For jeg er med deg, sier HERREN, jeg vil frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkeslagene som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rette og lar deg ikke slippe straff.

¹²For så sier HERREN: Ubotelig er bruddet ditt, uhelbredelig er slaget.

¹³Ingen fører saken din. Det finnes ikke legemiddel som får såret ditt til å gro.

¹⁴Alle elskerne dine har glemt deg, de spør ikke lenger etter deg. Som en fiende har jeg slått deg, og nådeløst har jeg tuktet deg, for skylden din var stor og syndene mange.

¹⁵Hvorfor skriker du om bruddet ditt, om den ubotelige smerten? Fordi skylden din er stor og syndene dine mange, har jeg gjort dette mot deg.

¹⁶Derfor skal alle som fortærte deg, selv bli fortært, alle dine motstandere må gå i fangenskap. De som plyndret deg, skal selv bli plyndret, alle som ranet deg, gir jeg til rov.

¹⁷Jeg lar sårene dine gro og leger slagene du fikk, sier HERREN, du som ble kalt Hun som er drevet bort, Sion, som ingen spør etter.

¹⁸Så sier HERREN: Se, jeg vil vende skjebnen for Jakobs telt og vise barmhjertighet mot hans boliger. Hver by skal bygges på sin ruinhaug, hver borg skal stå på sitt rette sted.

¹⁹Fra dem skal det lyde lovsang og latter. Jeg gjør dem flere, ikke færre, jeg gir dem ære, de skal ikke foraktes.

²⁰Hans barn skal være som før, menigheten skal bestå for mitt ansikt. Jeg vil straffe alle som undertrykker dem.

²¹Den fremste i folket skal være en av deres egne, herskeren skal komme fra dem selv. Jeg lar ham komme og tre fram for meg. For hvem vil ellers gi hjertet i pant for å nærme seg meg? sier HERREN.

²²Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

²³Se, harmen bryter ut som et uvær fra HERREN, en storm som farer av sted og virvler mot de urettferdiges hoder.

²⁴HERRENS brennende vrede legger seg ikke før han har utført og satt i verk planene i sitt hjerte. I dager som kommer, skal dere få innsikt i dette.