1Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.
2Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær.
3Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der!» eller: «Sett deg her ved føttene mine!»
4Har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker?
5Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?
6Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten?
7Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett.
9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.
10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle.
11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter.
12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle.
13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
14Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?
15Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen,
16og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» — hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger?
17Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død.
18Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro.
19Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det — og skjelver!
20Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte?
21Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret?
22Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.
23Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn».
24Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro.
25Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei.
26For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.