1Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, sender sin hilsen til de tolv stammer som er spredt omkring i fremmede land.
2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.
3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.
4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.
5Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.
6Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.
7Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
8splittet som han er, og ustø i all sin ferd.
9En bror som står lavt i rang, skal være stolt av hvor høyt han blir satt,
10og en rik mann skal være stolt av hvor lavt han blir satt, for som blomsten i gresset skal han forgå.
11Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt strev.
12Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.
13Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar.
15Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.
16La dere ikke føre vill, mine kjære søsken!
17All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.
18Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt.
19Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.
20For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.
21Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot det ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres.
22Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.
23For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil.
24Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.
25Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning.
26Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi.
27En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.