Isaiah 8— N11BM

¹HERREN sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med en vanlig griffel: Til Maher-Sjalal-Hasj-Bas.»

²Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja.

³Så var jeg sammen med profetkvinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa HERREN til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas.

⁴For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for kongen av Assur.»

⁵HERREN talte til meg igjen og sa:

⁶Fordi dette folket forakter Siloas vann, som renner så stille, og mister motet for Resin og Remaljas sønn,

⁷se, derfor lar Herren Storelven stige over dem med veldige vannmasser — assyrerkongen og all hans makt. Den skal stige over alle sine elveløp og gå over alle sine bredder,

⁸den kommer inn over Juda, oversvømmer og brer seg utover til den når opp til halsen. Med sine utspente vinger fyller den landet ditt, så vidt som det er, Immanuel!

⁹La hærrop lyde, folkeslag, og bli slått av skrekk! Lytt, alle fjerne land! Rust dere til strid og bli slått av skrekk, rust til strid og bli slått av skrekk!

¹⁰Legg en plan, den skal slå feil! Si et ord, det skal ikke slå til! For Gud er med oss.

¹¹For så sa HERREN til meg da hans hånd grep meg fast og han advarte meg mot å gå dette folkets vei:

¹²Dere skal ikke si «sammensvergelse» om alt som dette folket kaller sammensvergelse. Det de frykter, skal dere ikke frykte og ikke skjelve for.

¹³HERREN over hærskarene, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for.

¹⁴Han skal være en helligdom, en snublestein og en klippe til fall for Israels to hus, en snare og en felle for dem som bor i Jerusalem.

¹⁵Mange av dem skal snuble, de skal falle og skamslå seg, gå i snaren og bli fanget.

¹⁶Jeg vil binde inn vitnesbyrdet og forsegle loven hos disiplene mine.

¹⁷Så vil jeg vente på HERREN, som skjuler ansiktet for Jakobs hus, og sette mitt håp til ham.

¹⁸Se, jeg og barna som HERREN har gitt meg, er tegn og varsler i Israel fra HERREN over hærskarene, han som bor på Sion-fjellet.

¹⁹Men når de sier til dere: «Spør gjenferd og spådomsånder til råds, slike som hvisker og mumler! Skal ikke et folk spørre sine guder, spørre de døde til råds for de levende

²⁰om lov og om vitnesbyrd?» Sannelig, for dem som sier slikt, går ikke solen opp mer!

²¹Forkommen og sulten skal han dra omkring. Når han sulter, blir han harm og forbanner sin konge og sin Gud. Enten han vender seg mot det høye

²²eller ser utover jorden, er det nød og natt, trengsel og mørke. I mørket er han jaget ut.