Isaiah 43— N11BM

¹Og nå, så sier HERREN, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.

²Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.

³For jeg er HERREN din Gud, Israels Hellige, som frelser deg. Jeg gir Egypt som løsepenge for deg, Kusj og Seba i stedet for deg.

⁴Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag for ditt liv.

⁵Vær ikke redd, for jeg er med deg! Fra øst vil jeg hente din ætt, og fra vest vil jeg samle deg.

⁶Jeg sier til nord: «Gi fra deg!» og til sør: «Hold ikke tilbake!» Hent mine sønner fra det fjerne, mine døtre fra jordens ende,

⁷alle som er kalt med mitt navn, dem jeg har skapt til min ære, formet og laget.

⁸Før fram folket som er blindt enda det har øyne, dem som er døve enda de har ører.

⁹Alle folkeslag kommer sammen, folkene samler seg. Kan noen av dem fortelle så vi får høre om de første ting? La dem føre fram vitner så de kan få rett! La dem høre på og si: «Det er sant!»

¹⁰Dere er mine vitner, sier HERREN, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og forstå at jeg er Han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal ingen komme.

¹¹Jeg, jeg er HERREN, det finnes ingen annen frelser enn jeg.

¹²Det er jeg som har fortalt og frelst og gjort det kjent, det finnes ingen fremmed blant dere. Dere er mine vitner, sier HERREN. Jeg er Gud,

¹³helt fra dag ble til, jeg er Han. Ingen river ut av min hånd; det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort.

¹⁴Så sier HERREN, han som løser dere ut, Israels Hellige: For deres skyld sender jeg bud til Babel og bryter ned alle bommene. Kaldeernes jubel blir til klageskrik.

¹⁵Jeg er HERREN, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.

¹⁶Så sier HERREN, han som gjorde vei gjennom sjøen, en sti i det veldige vannet,

¹⁷som førte vogner og hester, hær og høvdinger uti. Der ble de liggende og reiste seg aldri, de sluknet som når en veke slukkes.

¹⁸Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før.

¹⁹Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.

²⁰Ville dyr skal ære meg, sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemarken så mitt utvalgte folk kan få drikke.

²¹Mitt folk, som jeg har formet, skal forkynne min pris.

²²Men meg har du ikke påkalt, Jakob, du har ikke slitt deg ut for meg, Israel.

²³Du kom ikke til meg med brennofferlam og æret meg ikke med slaktoffer. Jeg plaget deg ikke med grødeoffer og slet deg ikke ut med røkelse.

²⁴Du kjøpte ikke krydder til meg for sølv og mettet meg ikke med offerfett. Du plaget meg bare med dine synder, og slet meg ut med dine ugjerninger.

²⁵Jeg, jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke.

²⁶Minn meg på det, la oss gå til domstolen sammen! Tal din sak så du kan få rett!

²⁷Din stamfar syndet, dine talsmenn satte seg opp mot meg.

²⁸Derfor vanhelliget jeg fyrstene for helligdommen, jeg overga Jakob til bann og Israel til hån.