1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra HERRENS hånd for alle sine synder.
3En røst roper: Rydd HERRENS vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud!
4Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark.
5HERRENS herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se det. For HERRENS munn har talt.
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken.
7Gresset tørker bort, blomsten visner når HERRENS ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress.
8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.»
9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
10Se, Herren GUD kommer med styrke, han hersker med sin arm. Se, hans lønn er med ham, de han vant, er foran ham.
11Han gjeter sin flokk som en gjeter. Han samler lammene med armen, løfter dem opp i fanget, leder søyene.
12Hvem kan måle opp vannet i sin hule hånd, måle himmelen med utspente fingre? Hvem kan samle jordens støv i et mål, veie fjellene med vekt og haugene på vektskåler?
13Hvem kan måle HERRENS ånd og gjøre sitt råd kjent for ham?
14Hvem har han rådført seg med som kunne gi ham forstand, lære ham rettens vei, lære ham kunnskap og vise vei til innsikt?
15Se, folkeslagene er som en dråpe i et spann, som et støvkorn på vektskålen blir de regnet. Se, fjerne kyster veier han som støv.
16Selv Libanon har ikke ved nok og ikke dyr nok til brennoffer.
17Alle folkeslag er ingenting for ham, som et tomt ingenting regner han dem.
18Hvem vil dere sammenligne Gud med, hva kan dere sette opp som ligner på ham?
19Et gudebilde? En håndverker støper det, en gullsmed kler det med gull og smir sølvkjeder til det.
20Et innviet morbærtre blir valgt ut, et tre som ikke morkner. En dyktig håndverker letes opp, for det skal reises et gudebilde som ikke vakler.
21Vet dere ikke? Hører dere ikke? Er det ikke fortalt dere fra begynnelsen av? Har dere ikke forstått det fra jorden ble grunnlagt?
22Han troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper. Han brer himmelen ut som et slør og spenner den ut som et telt til å bo i.
23Han lar fyrstene bli til intet, jordens herskere til tomhet.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har de slått rot i jorden, før han blåser på dem så de visner og stormen bærer dem bort som halm.
25«Hvem vil dere sammenligne meg med, hvem er jeg lik?» sier Den hellige.
26Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle.
27Hvorfor tenker du, Jakob, hvorfor sier du, Israel: «Min vei er skjult for HERREN, min Gud bryr seg ikke om min rett»?
28Vet du ikke, har du ikke hørt? HERREN er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand.
29Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke.
30Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.
31Men de som venter på HERREN, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.