Isaiah 15
1 Budskap om Moab. I en natt av vold gikk Ar-Moab til grunne. I en natt av vold gikk Kir-Moab til grunne.
2 De går opp til tempelet, Dibon går til offerhaugene for å gråte. Moab sørger over Nebo og Medeba. Hvert hode er snauklipt, alt skjegg er raket av.
3 I gatene går de kledd i sekkestrie, på tak og torg sørger alle, tårene renner.
4 Hesjbon og Elale klager, skrikene høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs krigere, de skjelver og mister motet.
5 Mitt hjerte klager over Moab. De flykter til Soar og Eglat-Sjelisjia, gråtende går de opp bakkene til Luhit, på veien til Horonajim klager de høyt over sammenbruddet.
6 For Nimrim-vannet blir til ørkenland, gresset tørker bort, engen visner, det finnes ikke noe som er grønt.
7 Derfor tar de det som er igjen, det de har tatt vare på, og bærer det over Arabim-bekken.
8 Ja, klageropet går rundt om i Moabs land, skriket når Eglajim, skriket når Beer-Elim.
9 For Dimons vann er fullt av blod, og enda sender jeg mer mot Dimon: løver mot dem som slapp unna fra Moab, og mot dem som er igjen i landet.