1Et budskap om Babel som Jesaja, sønn av Amos, fikk se.
2Løft banneret på snaue fjellet, rop høyt til dem, vink med hånden så de kan dra inn gjennom storfolks porter.
3Jeg har kalt inn mine hellige krigere som skal tjene min vrede, jeg har samlet mine stridsmenn, de som jubler over min storhet.
4Hør ståket på fjellene som fra et stort folk! Hør larmen av kongeriker, folkeslag som samler seg! HERREN over hærskarene mønstrer en hær til strid.
5Fra et land langt borte, der himmelen ender, kommer HERREN og det redskapet han bruker i sin harme til å ødelegge hele jorden.
6Klag, for HERRENS dag er nær. Som vold fra Den veldige kommer den.
7Derfor blir alle hender slappe, hvert menneskehjerte smelter bort.
8De blir slått av skrekk, krampe og smerter griper dem, de får rier lik en kvinne som skal føde. I redsel stirrer de på hverandre, ansiktene er som ild.
9Se, HERRENS dag kommer med gru og harme og brennende vrede for å legge jorden øde og utrydde synderne der.
10For himmelens stjerner og stjernebilder lar ikke lyset skinne, mørk er solen når den går opp, og månen gir ikke lys.
11Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen og de lovløse for deres synd. Jeg gjør ende på de frekkes stolthet og slår ned voldsmenns hovmod.
12Jeg gjør mennesker mer sjeldne enn rent gull og folk mer sjeldne enn Ofir-gull.
13Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden ristes ut av lage fordi HERREN over hærskarene er harm, det er dagen for hans brennende vrede.
14Lik jagede gaseller og sauer som ingen sanker, skal enhver vende seg til sitt eget folk og enhver flykte til sitt eget land.
15Alle som blir funnet, skal stikkes ned, og alle som blir grepet, skal falle for sverd.
16Småbarna skal knuses for øynene på dem, husene deres plyndres og kvinnene voldtas.
17Se, jeg hisser opp mederne mot dem. De bryr seg ikke om sølv og har ikke lyst på gull.
18Buene deres feller unge gutter, de viser ingen nåde mot morslivets frukt, øynene har ingen medynk med barn.
19Med Babel, det herligste kongerike, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud ødela Sodoma og Gomorra.
20Aldri mer skal noen slå seg ned der, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen ørkenboer skal slå opp telt der og ingen gjeter la dyrene hvile der.
21Men ørkendyr skal hvile der og husene fylles av ugler. Der skal strutser bo, og der skal bukker danse.
22Hyener skal ule i borgene og sjakaler i lystslottene. Babels time nærmer seg, hennes dager blir ikke mange.