1Syn som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
2Hør, dere himler og lytt, du jord, for HERREN taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg.
3En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, folket mitt forstår ikke.
4Ve det syndige folket, et folk tynget av skyld, en slekt som handler ondt, barn som ødelegger! De har forlatt HERREN, foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen.
5Har dere ikke fått nok slag? Gang på gang faller dere fra. Hvert hode er skadet, hvert hjerte er sykt.
6Fra hode til fot er ingenting helt, flenger og skrammer og åpne sår, ikke renset, ikke forbundet, ikke bløtt opp med olje.
7Landet deres ligger øde, byene er brent ned, fremmede eter opp jorden rett for øynene på dere. Det er øde som når fremmede har ødelagt.
8Bare datter Sion er igjen som en løvhytte i en vingård, som et vaktskjul på en agurkmark, som en beleiret by.
9Hadde ikke HERREN over hærskarene latt noen få av oss leve, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.
10Hør HERRENS ord, dere Sodoma-høvdinger! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
11Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier HERREN. Jeg er mett på brennoffer av værer og på fett av gjøkalver. Blod av okser og bukker og lam har jeg ikke lyst på.
12Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem krever da slikt av dere? Dere tråkker ned forgårdene mine.
13Kom ikke lenger med unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider — jeg tåler ikke falskhet og fest.
14Jeg hater nymånedagene og festene deres. De er en byrde jeg er trett av å bære.
15Når dere løfter hendene, lukker jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
16Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt,
17lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!
18Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier HERREN. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.
19Hvis dere er villige og lydige, skal dere få spise det gode i landet.
20Men er dere uvillige og trassige, skal dere fortæres av sverd. For HERRENS munn har talt.
21Å, at den trofaste byen skulle bli en hore! Den var full av rett, rettferd bodde der, men nå — mordere!
22Sølvet ditt er blitt slagg, vinen blandet med vann.
23Stormennene dine er opprørere, allierte med tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De forsvarer ikke den farløse og fører ikke enkers sak.
24Derfor sier Herren, hærskarenes HERRE, Israels Mektige: Ve, jeg vil ta igjen med motstanderne mine og hevne meg på fiendene!
25Jeg vil løfte hånden mot deg, rense slagget ditt med lut og skille ut alt bly.
26Jeg vil igjen gi deg dommere som i gamle dager og rådgivere som i begynnelsen. Siden skal du kalles Den rettferdige og trofaste byen.
27Ved rett skal Sion løses ut, ved rettferd de som vender om.
28Men svikere og syndere skal knuses, de som forlater HERREN, skal gå til grunne.
29Dere får skam av eikene som dere var så glade i, og vanære av hagene dere likte så godt.
30Dere skal bli som en eik med visne blad, som en hage uten vann.
31Den sterke skal bli til halm og verket hans til en gnist, sammen skal de brenne uten at noen slukker.