1Kom, la oss vende om til HERREN! For han rev i stykker, men vil helbrede oss, han slo, men vil forbinde oss.
2Han gjør oss levende etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.
3La oss lære å kjenne HERREN, la oss jage etter å kjenne ham! Sikkert som soloppgangen kommer han, han kommer til oss lik regnet, lik vårregnet som væter jorden.
4Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som en morgensky, lik dugg som blir tidlig borte.
5Derfor har jeg hugget dem ned ved profetene, drept dem med ord fra min munn. Min dom skal gå opp som lyset.
6For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer, gudskjennskap framfor brennoffer.
7De brøt pakten i Adam, der var de troløse mot meg.
8Gilead er en forbryterby, full av blodspor.
9Presteflokken ligner røvere som venter på folk, de myrder på veien til Sikem. Ja, skamløs gjerning har de gjort.
10I Israels hus har jeg sett grufulle ting. Der driver Efraim hor, der gjør Israel seg uren.
11Også for deg, Juda, er det fastsatt en høst. Når jeg vender skjebnen for mitt folk,