1Nå løftet ånden meg opp og førte meg til østporten i HERRENS hus, den som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var det tjuefem menn, og midt blant dem så jeg Jaasanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.
2HERREN sa til meg: «Menneske! Dette er de mennene som tenker ut urett og gir dårlige råd her i byen,
3de som sier: Å bygge hus har ingen hast. Byen er gryta, og vi er kjøttet.
4Tal profetord mot dem. Tal profetord, menneske!»
5Da kom HERRENS ånd over meg og sa at jeg skulle si: Så sier HERREN: Slik taler dere, Israels hus. Jeg kjenner de tankene som kommer opp i dere.
6Dere har drept så mange her i byen at gatene er fulle av falne.
7Derfor sier Herren GUD: De dere drepte og lot ligge i byen, det er de som er kjøttet, og byen er gryta. Men dere skal føres ut av den.
8Dere frykter for sverdet, men jeg lar sverdet komme over dere, sier Herren GUD.
9Jeg fører dere ut av byen, overgir dere til fremmede og fullfører dommen over dere.
10Dere skal falle for sverd, ved Israels grense vil jeg dømme dere. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN.
11Byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Det er ved Israels grense jeg vil dømme dere.
12Da skal dere kjenne at jeg er HERREN, når dere ikke følger mine forskrifter og ikke handler etter mine lover, men må følge lovene til folkeslagene omkring dere.
13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og skrek høyt: «Å, Herre GUD, gjør du ende på alt som er igjen av Israel?»
14HERRENS ord kom da til meg:
15Menneske! Dine brødre, dine brødre som er sammen med deg i eksil, hele Israels hus — om dem sier Jerusalems innbyggere: «De er langt borte fra HERREN. Vi har fått landet til eiendom.»
16Derfor skal du si: Så sier Herren GUD: Selv om jeg førte dem langt bort blant folkeslagene og spredte dem i landene, ble jeg en liten helligdom for dem i landene de kom til.
17Derfor skal du si: Så sier Herren GUD: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land.
18Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra.
19Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet,
20slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
21Men de som i hjertet følger sine motbydelige og avskyelige guder, det de har gjort, lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren GUD.
22Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med. Høyt oppe over dem tronet Israels Guds herlighet.
23Nå steg HERRENS herlighet opp fra byen og stanset på fjellet som ligger øst for den.
24Og ånden løftet meg opp og tok meg med til de bortførte i Kaldea. Dette skjedde i et syn, ved Guds ånd. Så ble synet jeg hadde hatt, borte for meg.
25Og jeg talte til de bortførte om alt det som HERREN hadde vist meg.