Amos 5— N11BM

¹Hør dette ordet, Israels hus, en likklage som jeg stemmer i om dere:

²Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel. Hun ligger forlatt på egen jord, ingen reiser henne opp.

³For så sier Herren GUD: Den byen som drar ut med tusen mann, får hundre tilbake, og den som drar ut med hundre, får ti tilbake i Israels hus.

⁴For så sier HERREN til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve!

⁵Søk ikke til Betel, gå ikke til Gilgal, dra ikke til Beer-Sjeba. For Gilgal skal drives i eksil, og Betel skal bli til intet.

⁶Søk HERREN, så skal dere leve! Ellers kommer han som ild over Josefs hus, den fortærer, og Betel har ingen til å slukke.

⁷De gjør retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden.

⁸Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør dødsskygge om til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på vannet i havet og øser det ut over jorden, HERREN er hans navn.

⁹Han som lar ødeleggelse lyne over borgen; ødeleggelse kommer over festningen.

¹⁰De hater den som hevder retten i porten, og avskyr den som taler sant.

¹¹Dere tråkker ned småkårsfolk og krever korn i avgift av dem. Derfor: Dere har bygd hus av tilhugget stein, men skal ikke få bo i dem, dere har plantet herlige vinmarker, men skal ikke få drikke vinen.

¹²For jeg kjenner til de mange lovbruddene og de talløse syndene deres, dere som forfølger rettferdige, tar bestikkelser og avviser fattige i porten.

¹³Derfor tier den kloke i denne tid, for det er en ond tid.

¹⁴Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve! Da skal HERREN, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere sier.

¹⁵Hat det onde og elsk det gode, håndhev retten i porten! Så vil kanskje HERREN, hærskarenes Gud, være nådig mot resten av Josef.

¹⁶Derfor, så sier HERREN, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klage, i alle gater skal de rope: «Ve, ve!» De skal kalle på bonden til sorg og på folk som kan gråte, til klage.

¹⁷På alle vinmarker blir det klage når jeg går fram mellom dere, sier HERREN.

¹⁸Ve dere som lengter etter HERRENS dag! Hva vil dere med HERRENS dag? Den er mørke og ikke lys.

¹⁹Den ligner en mann som flykter fra løven og treffer på bjørnen. Og når han kommer hjem og støtter hånden mot veggen, biter slangen ham.

²⁰Ja, mørk er HERRENS dag og ikke lys, dyster og uten lysskjær.

²¹Jeg forakter, ja, hater festene deres, høytidssamlingene holder jeg ikke ut.

²²For om dere bærer fram brennoffer eller grødeoffer, vil jeg ikke ha dem. Og fredsofrene deres med gjøkalvkjøtt vil jeg ikke se.

²³Fri meg fra de støyende sangene dine, jeg vil ikke høre på harpespill!

²⁴La rett velle fram som vann og rettferd lik bekker som alltid strømmer.

²⁵Bar dere fram for meg slaktoffer og grødeoffer de førti årene i ørkenen, Israels hus?

²⁶Og bar dere på Sakkut, kongen deres, og Kevan, gudestjernen, bildene som dere har laget?

²⁷Jeg fører dere i eksil bortenfor Damaskus, sier HERREN. Hærskarenes Gud er hans navn.