1For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.
2Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig.
3For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne.
4Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.
5Den som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
6Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer i tro, uten å se.
8Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren.
9Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte.
10For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.
11Fordi vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver vi å overbevise mennesker. Men vårt liv ligger åpent for Gud, og jeg håper at det også ligger åpent for dere, så dere kan kjenne oss.
12Vi vil ikke enda en gang anbefale oss selv for dere, men vi vil gi dere anledning til å være stolte av oss, så dere kan svare dem som skryter av det de er i det ytre og ikke i hjertet.
13Har vi vært i ekstase, var det for Gud. Er vi ved sans og samling, er det for dere.
14For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde.
15Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.
16Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik.
17Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!
18Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.
19For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.
20Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
21Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.