1Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus hilser Guds menighet i Korint og alle de hellige i hele Akaia:
2Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
3Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!
4Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.
5For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.
6Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle.
7Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.
8Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet,
9men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.
10Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny.
11Også dere må hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn.
12Én ting kan vi være stolte av og si med god samvittighet: Vi har her i verden, og ikke minst blant dere, opptrådt med den ærlige oppriktighet som er fra Gud, og ikke vært ledet av menneskelig visdom, men av Guds nåde.
13For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal forstå fullt ut
14det som dere delvis har forstått, nemlig at vi på vår Herre Jesu dag skal få være stolte av hverandre, dere av oss og vi av dere.
15I tillit til dette ville jeg reise til dere først, for at dere skulle få dobbel glede.
16Jeg ville besøke dere både på reisen til Makedonia og på tilbakeveien. Da kunne dere utruste meg for reisen til Judea.
17Var dette uttrykk for uansvarlig vakling? Legger jeg planer slik mennesker kan gjøre, så jeg sier både ja og nei på samme tid?
18Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei.
19For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja.
20For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.
21Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss.
22Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.
23Ved mitt eget liv, ja, med Gud som vitne, sier jeg: Det er for å spare dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint.
24For vi vil ikke være herrer over deres tro, men medarbeidere, så dere kan finne gleden. I troen står dere allerede støtt.