1Boas gikk opp til porten og satte seg ned der. Og se, den løseren som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa Boas: «Kom hit, min venn, og sett deg ned her!» så kom han bort og satte seg ned.
2Han fikk tak i ti menn av de eldste i byen og sa: «Sett dere ned her!» Så satte de seg ned.
3Deretter sa han til løseren: «No’omi, som har kommet tilbake fra landet Moab, solgte et stykke land som tilhørte vår bror Elimelek.
4Jeg tenkte jeg ville la deg høre dette og si: Kjøp det tilbake i nærvær av dem som sitter her og i nærvær av de eldste i mitt folk. Hvis du vil løse det ut, skal du løse det ut. Men hvis du ikke vil løse det ut, så si det til meg, så jeg kan få vite det. For det finnes ingen andre som kan løse det ut enn du, og deretter jeg selv.» Han sa: «Jeg vil løse det ut.»
5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper marken fra No’omis hånd, kjøper du den også fra moabittkvinnen Rut, den avdødes kone, for å oppreise navnet til den døde ved arven hans.»
6Den første løseren sa: «Da kan jeg ikke løse den ut for meg selv, for da vil jeg ødelegge min egen arv. Du kan selv overta min rett til å løse ut, for jeg kan ikke løse den ut.»
7Fra gammelt av hadde de en skikk i Israel for å stadfeste noe i forbindelse med innløsning og byttehandel, at den ene parten tok av seg sandalen sin og ga den til den andre. Dette gjaldt som stadfestelse i Israel.
8Derfor sa løseren til Boas: «Kjøp den selv!» Så tok han av seg sandalen.
9Boas sa til de eldste og hele folket: «På denne dagen er dere vitner på at alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, har jeg kjøpt fra No’omi.
10Videre har jeg løst ut moabittkvinnen Rut, Mahlons enke, til å være min kone for å oppreise navnet til den døde ved arven hans, for at ikke den dødes navn skal bli utryddet blant hans brødre og fra hans plass i porten. I dag er dere vitner.»
11Da sa hele folket og de eldste som var i porten: «Vi er vitner. Den kvinnen som kommer til ditt hus, må Herren gjøre henne lik Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Og må du vinne styrke i Efrata og rope ut et navn i Betlehem!
12Må ditt hus bli som Peres’ hus, han som Tamar fødte til Juda. Må det skje ved det avkommet Herren vil gi deg fra denne unge kvinnen.»
13Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans kone. Da han gikk inn til henne, lot Herren henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til No’omi: «Lovet være Herren, som ikke har latt deg være uten en løser på denne dag. Og må hans navn ropes ut i Israel!
15Må han bli en sjelens trøster for deg og en forsørger i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.»
16Så tok No’omi gutten og la ham i fanget sitt, og hun ble pleiemoren hans.
17Nabokvinnene ga ham også et navn og sa: «Det er født en sønn til No’omi.» Og de kalte ham med navnet Obed. Han ble far til Isai, Davids far.
18Dette er slektstavlen til Peres: Peres fikk Hesron,
19Hesron fikk Ram, og Ram fikk Amminadab,
20Amminadab fikk Nahsjon, og Nahsjon fikk Salmon,
21Salmon fikk Boas, og Boas fikk Obed,
22Obed fikk Isai, og Isai fikk David.