1En læresalme av esrahitten Etan.
2eg vil synge om Herrens nådegjerninger til evig tid. Med min munn vil jeg gjøre Din trofasthet kjent for alle slekter.
3For jeg har sagt: «Din godhet skal stå fast til evig tid. I selve himlene grunnfester Du Din trofasthet.»
4Jeg har opprettet en pakt med Min utvalgte, Jeg har sverget for Min tjener David:
5«For evig vil Jeg grunnfeste din ætt, og bygge opp din trone fra slekt til slekt.»
6Og himlene priser Dine undere, Herre, ja, også Din trofasthet i de helliges forsamling.
7For hvem i himmelen kan lignes med Herren? Hvem blant de mektiges sønner er lik Herren?
8I de helliges forsamling skal Gud vises stor frykt, og Gud skal tilbes med ærefrykt av alle dem som er rundt Ham.
9Herre, Hærskarenes Gud, hvem er mektig som Du, Herre? Din trofasthet omslutter Deg.
10Du hersker over det brusende havet; når havets bølger reiser seg, stiller Du dem.
11Du har knust Rahab, den ligger som død. Du har spredt Dine fiender med Din sterke arm.
12Himlene er Dine, også jorden er Din. Verden og alt som fyller den, det er Du som har grunnfestet dem.
13Nord og sør, Du har skapt dem. Tabor og Hermon jubler i Ditt navn.
14Du har en arm som er mektig. Sterk er Din hånd, og oppløftet er Din høyre hånd.
15Rettferdighet og rett er Din trones grunnvoll. Miskunnhet og sannhet går Ditt åsyn i møte.
16Salig er det folk som kjenner den gledesfylte jubel. Herre, de vandrer i lyset fra Ditt ansikt.
17I Ditt navn fryder de seg hele dagen, og i Din rettferdighet blir de opphøyet.
18For Du er den styrke som pryder dem, og ved Ditt velbehag blir vårt horn opphøyet.
19For vårt skjold hører Herren til, og vår konge tilhører Israels Hellige.
20Den gangen talte Du til Din hellige i et syn og sa: «Jeg har satt en helt til å hjelpe. Jeg har opphøyet en utvalgt av folket.
21Jeg har funnet Min tjener David. Med Min hellige olje har Jeg salvet ham,
22med ham skal Min hånd stå fast, og Min arm skal styrke ham.
23Fienden skal ikke overliste ham, og urettferdighetens sønn skal ikke undertrykke ham.
24Jeg skal knuse hans fiender for hans ansikt og slå dem som hater ham.
25Men Min trofasthet og Min miskunnhet skal være med ham, og i Mitt navn skal hans horn bli opphøyet.
26Jeg skal legge havet under hans hånd, og elvene under hans høyre hånd.
27Han skal rope til Meg: «Du er min Far, min Gud og min frelses klippe.»
28Ja, Jeg setter ham til Min førstefødte, den høyeste blant kongene på jorden.
29For ham skal Jeg holde Min trofasthet fast til evig tid, og Min pakt med ham skal trygges.
30Hans slekt skal Jeg la vare evig, og hans trone så lenge som Himmelens dager.
31Hvis hans sønner forlater Min lov og ikke vandrer etter Mine dommer,
32hvis de vanhelliger Mine lover og ikke holder Mine bud,
33da skal Jeg straffe deres overtredelser med staven, og deres misgjerninger med slag.
34Men Min godhet skal Jeg ikke ta fra ham, og Jeg skal ikke la Min trofasthet svikte.
35Jeg skal ikke bryte Min pakt, og det som har gått over Mine lepper, skal Jeg ikke forandre.
36Jeg har en gang sverget ved Min hellighet: Jeg skal ikke lyve for David:
37Hans ætt skal forbli til evig tid, og som solen skal hans trone bestå foran Meg.
38Som månen skal den grunnfestes til evig tid, det trofaste vitnet på himmelen.»
39Men Du har støtt bort og forkastet, Du har blitt harm på Din salvede.
40Du har opphevet pakten med Din tjener. Du har vanhelliget hans krone og kastet den til jorden.
41Du har revet ned alle hans murer. Du har lagt hans festningsverker i ruiner.
42Alle som går forbi på veien, plyndrer ham. Han er til spott for sine naboer.
43Du har opphøyet hans motstanderes høyre hånd. Du har latt alle hans fiender glede seg.
44Du har ødelagt hans sverdegg, og Du lot ham ikke holde stand i slaget.
45Du har gjort slutt på hans glans og kastet hans trone til jorden.
46Du har forkortet Hans ungdoms dager. Du har dekket ham med skam.
47Hvor lenge, Herre? Vil Du skjule Deg for alltid? Skal Din harme brenne som ild?
48Husk hvor kort mitt livsløp er. Til hvilken tomhet har Du skapt alle menneskenes barn?
49Hvilken mann kan leve uten å se døden? Kan han fri sin sjel ut fra dødsrikets hånd?
50Herre, hvor er Din store miskunn fra begynnelsen, den som Du tilsverget David i Din troskap?
51Herre, husk Dine tjeneres hån, hvordan jeg bærer mange folks hån i mitt fang,
52slik Dine fiender har hånet, Herre, slik de hånte Din salvedes skritt.
53Lovet være Herren i all evighet! Amen og amen.