1En sang. En salme av Korahs sønner. Til sangmesteren. Til «Mahalat-leannot». En læresalme av esrahitten Heman.
2erre, min frelses Gud, dag og natt har jeg ropt til Deg.
3La min bønn nå fram til Deg! Bøy Ditt øre til mitt skrik!
4For min sjel er mett av lidelser, og mitt liv nærmer seg dødsriket.
5Jeg regnes blant dem som farer ned til avgrunnen. Jeg er som en mann uten kraft,
6forlatt blant de døde, lik de drepte som ligger i graven, som Du ikke lenger minnes og som er avskåret fra Din hånd.
7Du har lagt meg i den dypeste avgrunn, i mørket, i dypene.
8Din harme hviler tungt på meg, og Du har knuget meg ned med alle Dine brenninger.
9Du har tatt mine kjente langt bort fra meg. Du har gjort meg til en styggedom for dem. Jeg er stengt inne, og jeg kan ikke komme ut.
10Mitt øye tæres bort av elendighet. Herre, jeg har kalt på Deg hver dag. Jeg har rakt mine hender ut til Deg.
11Vil Du gjøre under for de døde? Skal de døde stå opp og prise Deg?
12Blir Din miskunn forkynt i graven? Eller Din trofasthet i fortapelsen?
13Blir Dine under kjent i mørket? Og Din rettferdighet i glemselens land?
14Men jeg, Herre, jeg lar mitt nødrop nå til Deg, og om morgenen kommer min bønn fram for Deg.
15Herre, hvorfor støter Du min sjel bort? Hvorfor skjuler Du Ditt ansikt for meg?
16Jeg er blitt plaget og har vært døende fra min ungdom av. Jeg lider under Din gru. Jeg er fortvilet.
17Din brennende vrede har slått over meg. Din gru har gjort ende på meg.
18De omsluttet meg hele dagen lang, som vann. De omringet meg i samlet flokk.
19Både den kjære og vennen har Du tatt langt bort fra meg, og mine kjente har Du satt i mørket.