1Til sangmesteren. En salme av David. En sang.
2ud reiser seg, Hans fiender blir spredt. De som hater Ham, flykter fra Hans ansikt.
3Som røyk driver bort, skal Du drive dem bort. Som voks smelter for ilden, skal de ugudelige lide fortapelse for Guds ansikt.
4Men de rettferdige skal glede seg. De skal fryde seg for Guds ansikt. Ja, de skal glede seg stort.
5Syng for Gud, lovsyng Hans navn! Opphøy Ham som rir på skyene, ved Hans navn, Herren, og fryd dere for Hans ansikt!
6Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
7Gud lar de enslige bo med familie. De som er bundet, fører Han ut til overflod. Men opprørerne bor i det tørre land.
8Gud, da Du dro ut foran Ditt folk, da Du skred fram gjennom ødemarken,
9da skalv jorden. Ja, himlene dryppet for Guds ansikt. Selv Sinai skalv for Guds ansikt, Israels Gud.
10Du, Gud, ga rikelig med regn, og med det styrket Du Din arv da den var utarmet.
11Din forsamling bodde i landet der Du, Gud, sørget for den elendige ved Din godhet.
12Herren ga Ordet; stor var hærskaren av dem som forkynte evangeliet:
13«Hærers konger flykter, de flykter, og hun som blir igjen hjemme, deler byttet.
14Når dere legger dere ned blant saueinnhegningene, skal dere være som sølvdekkede vinger på en due, og som fjær dekket med glinsende gull.»
15Når Den Allmektige sprer kongene der, blir det snøhvitt på Salmon.
16Et Guds fjell er Basanfjellet. Et fjell med mange tinder er Basanfjellet.
17Hvorfor oser dere av misunnelse, dere fjell med mange tinder? Dette er det fjell, den bolig der Gud har sin lyst. Ja, Herren skal bo der til evig tid.
18Guds vogner er 20 000, ja, tusener på tusener. Herren er iblant dem som på Sinai, på Det hellige sted.
19Du for opp i det høye, Du tok fangenskapet til fange. Du har fått gaver blant mennesker, selv blant opprørere, for at Herren Gud kunne bo der.
20Lovet være Herren, som daglig overøser oss med goder, vår frelses Gud!
21Vår Gud er frelsens Gud. Og hos Herren Gud er det redning fra døden.
22Men Gud skal knuse hodet på sine fiender, den hårete skallen på den som vandrer videre i sine overtredelser.
23Herren sa: «Jeg skal føre dem tilbake fra Basan, Jeg skal føre dem tilbake fra havets dyp,
24så din fot kan knuse dem i blod og dine hunders tunger kan få sin del av dine fiender.»
25De har sett Dine seierstog, Gud, min Guds seierstog, min Konges, inn i helligdommen.
26Sangerne gikk foran, de som spilte på strengeinstrumenter, fulgte etter. Midt iblant dem var jomfruer som spilte på tamburiner.
27Lov Gud i forsamlingene, lov Herren fra Israels kilde!
28Der er den yngste, Benjamin, deres hersker, fyrstene i Juda og deres følge, fyrstene i Sebulon og fyrstene i Naftali.
29Din Gud har fastsatt din styrke. Å, Gud, styrk det Du har gjort for oss!
30For Ditt tempels skyld i Jerusalem skal konger bære fram sin gave til Deg.
31Tukt villdyret i sivet, okseflokken med kalvene av mange folk, inntil enhver underordner seg med sølvstykker. Spre folkene som har sin lyst i krig.
32Fornemme utsendinger skal komme fra Egypt. Kusj skal skynde seg å strekke sine hender ut mot Gud.
33Syng for Gud, dere riker på jorden! Lovsyng Herren,
34Ham som rir fram på himlenes Himmel, den som er fra eldgamle dager. Se, Han lar sin røst lyde, en mektig røst.
35Erkjenn at Gud har makten, Hans majestet er over Israel, og Hans velde er i skyene.
36Gud, Du viser Deg fryktinngytende ut fra Dine helligdommer. Israels Gud er Den som gir styrke og mektig kraft til sitt folk. Lovet være Gud!